1930: I august 1930 befarte Bjørn Hougen bygdeborgene i Fredrikstadområdet, bl.a. denne på Borgeåsen: Lokaliteten er lett gjennkjennelig på steinbruddene langs foten av åsen. Ø- og V-siden har høye, bratte skrenter, mens N-siden er lettest tilgjengelig. Her er muren anlagt i 80 m lengde (VSV-ØNØ). Enkelte steder er muren nokså utglidd, andre steder ganske velholdt (særlig i V). Like innenfor muren er en tydelig senkning,
1963: Åsen faller steilt av mot alle kanter, unntatt mot N der terrenget er temmelig slakt. 40m N for høyeste punkt på åsen (trig pkt) finnes en mur, som består av grove rundkamp, tvm 0,5-1m, hovedsakelig i ett steinlag. Muren er temmelig mose- og gressgrodd, men likevel forholdsvis tydelig, enkelte steder noe utglidd. I Ø begynner den inntil og V for noen svære løse blokker, går V-over i en l av 37m, hvor det er 2m l avbrekk. Den fortsetter så i samme retning i en l av 15m, svinger så S-over i en l av 5m, for her å slutte inntil den ovenforliggende volls N- og ytterside, 16m Ø for dennes V-ende. Murens br inntil 3m, h inntil 0,5m. 8-10m S- og ovenfor muren finnes en voll, som hovedsakelig synes å bestå av mindre bruddstein og rundkamp med noe jord innimellom. Den er sterkt overtorvet. Utsiden er noe utrast, men der den er bevart er den temmelig rett, innsiden er slakt skrånet eller går i ett med terrenget. Vollen begynner i Ø ved stupet, går N-S i en l av 11m, svinger så og går Ø-V i en l av 36m, hvor det er et 1m l avbrekk. Vollen fortsetter så V-over i en l av 34m, hvor den ender inntil et gammelt steinbrudd. Her faller fjellet steilt av. Vollens br inntil 6m, h på ut- og N-siden inntil 1,5m. Det indre borgområdet er småkupert og synes nokså tørt, uten muligheter for å samle vann. På området innenfor forsvarsverkene og på fjellets S-spiss, gamle steinbrudd. Gjennom avbrekket i mur og voll, fører en N-S-gående sti. Om borgens inngang har vært her, lar seg ikke sikkert avgjøre, men her er lettest adkomst til åsen. I V-enden av vollen så i 1952 statsstipendiat Erling Johansen,Kråkerøy, noen uornerte, sterkt forvitrete, bitte små leirkarskår og brente beinbiter. De var så oppsmuldret at de ikke ble ivaretatt.
2021: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert i S-del av en ås. Kollen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat topplatå (enk.2). Borgen er avgrenset av bratt skråning i V, S og Ø, og er tilnærmet samme høydeforskjell i N-del. Murene (enk.1 og 3) avgrenser platået i N, og står parallelt ovenfor hverandre, ca. 8 m mellomrom. Lokaliteten preges av nyere tids aktivitet i form av steinbrudd. Tre av de mest skjemmende ble målt inn, men det finnes flere, spesielt i V. Høyeste punkt er 83 moh, og det laveste punkt er 30 moh, i V og Ø-del. Laveste punkt i S og N er 60 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 53 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 144 meter.
