-
Klepperås
Fornminne: Bygdeborgen karakteriseres først og fremst av murene, som utelukkende er på N og Ø-siden. Fra de andre sidene har åsen vært relativt naturlig utilnærmelig. For... -
Erlingvatnet, sommerleir, tysk værstasjon, Knospe/Nussbaum
Sommerleir tilhørende de tyske værstasjonene "Knospe" (1941/42 og "Nussbaum" (1942/43). Består av en hovedleir med tufter etter bygninger/telt og flere depoer. I området ligger... -
Erlingvatnet, sommerleir, tysk værstasjon, Knospe/Nussbaum
Sommerleir tilhørende de tyske værstasjonene "Knospe" (1941/42 og "Nussbaum" (1942/43). Består av en hovedleir med tufter etter bygninger/telt og flere depoer. I området ligger... -
Erlingvatnet, sommerleir, tysk værstasjon, Knospe/Nussbaum
Sommerleir tilhørende de tyske værstasjonene "Knospe" (1941/42 og "Nussbaum" (1942/43). Består av en hovedleir med tufter etter bygninger/telt og flere depoer. I området ligger... -
Erlingvatnet, sommerleir, tysk værstasjon, Knospe/Nussbaum
Sommerleir tilhørende de tyske værstasjonene "Knospe" (1941/42 og "Nussbaum" (1942/43). Består av en hovedleir med tufter etter bygninger/telt og flere depoer. I området ligger... -
Erlingvatnet, sommerleir, tysk værstasjon, Knospe/Nussbaum
Sommerleir tilhørende de tyske værstasjonene "Knospe" (1941/42 og "Nussbaum" (1942/43). Består av en hovedleir med tufter etter bygninger/telt og flere depoer. I området ligger... -
Auglandsknuten
Kontrollregistrering 16.12.2024 ved Morten Kutschera, Agder fylkeskommune: Bygdeborgen fyller den øvre delen av en SØ-NV-orientert kolle, bevokst med furuskog og einerkratt... -
Tanem
Tanemsåsen bygdeborg. Tanemsåsen har nokså bratte sider, men ingen stup. Den er brattest mot nord og sørøst, og den østlige sida er også ganske bratt. Vestskråningen er... -
Skytterstilling
sammenrast skytterstilling. -
Høgås
Åsen stiger i Ø steilt opp fra den leirete, fuktige flaten nedenfor. Også i S og V er sidene bratte. Mot NNØ og NV er hellingen noe slakere. Inngangen synes å ha vært fra NNØ.... -
Høgås bygdeborg - fjernet del av kulturminnet
Denne delen av kulturminnet har vært brukt som steinuttak siden mellomkrigstiden, og har blitt fjernet gradvis uten dokumentasjon. -
Varde
Varde 6: 1 m diameter, 70 cm høy, utsyn mot øst og sør -
Varde
Varde 5: Rektangulær grunnform, 80x130 cm. Pyramideform. Ligger like ved mulig bogastelle. Godt utsyn mor vest og nord -
Varde
Lauvdalsvarden (varde 4): Navngitt varde, turmål med skiltet sti og postkasse. Varden ser ut som den har rast ut litt. Beliggende sentralt på Eldsfjellet, Utsyn mot øst -
Varde
Varde 3: Ca 210 cm høy, 1,5 m diameter. Stor og pent stablet varde. Orientert mot V og N -
Varde
Ca 50 cm høy, 70-80 cm, oval form. Lav og unseelig. Utsyn mot S, V og N -
Varde
Varde 1: 120 cm høy. ca 140 cm diameter. Konisk form, ligger på en bergknaus med utsyn mot V, N, Ø -
Varden Tisler
????: Mangler beskrivelse. 2025: Gravrøys/Varde. Tydelig markert, klar avgrenset. Mulig gravrøys, men fremstår i dag som en kjegleformet varde. Oppbygd av rundkamp i ulik... -
Akerøya
2007: Reduten på Akerøyas høyeste punkt har vært fortets utsiktspunkt. Reduten ble delvis restaurert i 1979. Betegnelsen skytterstilling er åpenbar feil, men da ingen bedre... -
mynt
2018: Metallsøk, 30.08.18, S.-E.Thorstensen: Sølvmynt, Denar Antonius Pius. Målemetode: digitalt kart. 2020: Katalogtekst fra KHM. Løsfunn fra romertid fra NAVESTAD (179/1),...