1968: Opprinnelig beskrevet som bygdeborg: Åsen faller bratt av mot Ø, NNØ og SØ, forholdsvis bratt mot V og nokså slakt mot NØ og S-SV. En mur finnes i N-hellingen 75m NØ for åsens høyeste punkt. Den begynner i NV mot en noe bratt helling, går SØ-over i en l av 45m, hvor den ender ved et lite brattheng over en mindre senkning som i S faller stupbratt av. 18m NV for SØ-enden er det en 2m br åpning, borgens inngang? Muren går over mindre knauser og senkninger som har samme retning som åsen, består av forholdsvis store bruddstein og større blokker, temmelig skjødesløst og tilfeldig sammenlagt. Muren er tildels nokså nedgrodd, men likevel tydelig å følge. Murens br 1,5-2m, h 0,3-0,4m. Det er ingen tydelige sperringer på de øvrige sider av åsen som er lett forserbar, men i enkelte glover på V-siden ligger en deltilfeldige blokker som kan ha tjent som sperremur. Også på S-SVsiden ligger blokker og oppsprukket berg, tildels i konsentrasjoner. Disse finnes hovedsakelig langs et par markerte hyller og kan - sammen med tømmersperringer - ha sperret adgangen til borgen her. Det indre borgområdet er sterkt småkupert med nokså brede senkninger (retning som åsen) mellom knausene. I senkningene er vegetasjonenfrodig, men ingen av dem skiller seg ut som desidert fuktige. Borgområdet har mot SØ et markert topplatå og faller jevnt av mot N-NØ. Funnet av Sverre Oskarson, Råde. Kan også påvises av Kristian Strømshaug, Råde.
2012: Dette har ingenting med en bygdeborg å gjøre. Ingen rester etter verken murverk eller noen form for menneskeskapte konstruksjoner. Muren som det refereres til 75 m N for toppen, er en liten steinstreng som mest sannsynlig er rester etter et steingjerde som har fungert som beitegrense/eiendomsgrense eller lignende. Enkelte steder på og rundt toppen er det mindre tilfeldige ansamlinger av steiner. Disse er hovedsakelig rester etter naturlige prosesser (frostsprnging, forflyttet med snø/is). Dersom mennesker har samlet steinene i slike små klynger, har det lite med et forhistorisk forsvarsanlegg å gjøre. I beste fall er det rester etter moderne aktivitet. I en steinansamling ligger det bl.a. en leca-blokk.
2022: Tradisjonslokalitet. Avskrevet bygdeborg. Usikker som fornminne. Ingen tydelige spor etter forsvarsanlegg. Kollen er orientert NØ/SV-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn topplatå (enk.1). Lokaliteten er avgrenset av bratt skråning i N og S, og går slakt ned i retning SV og NØ. Muren (enk.2) fremstår som en steinstreng, og ligger lokalisert i skråningen ca. 55 m fra platåets NØ-del. Den skiller seg dermed ut. Det virker som det er noe nyere tids aktivitet i NØ-del av lokaliteten. Det er plassert et fundament, i skråningen like N for platået. Det er også satt opp et informasjonsskilt ved parkeringsplass i SV. Det ble ikke gjort tydelige funn som indikerer at dette er en fredet bygdeborg. Høyeste punkt er 52 moh. og det laveste punkt er 40 moh, i S, V og N. Laveste punkt i Ø er 30 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 12 m. Muren har en totallengde på 27 m.
