-
Uten navn
Fortøyningsplass for båter til Store Melands gårdene og ferdsel over Melandsvatnet. -
Landsverk
Midt i dolpa: Lang Ø-V-gående grushaug. Skiller seg klart fra terrenget og svært synlig. Brattsidet form. Toppen noe avrundet. Berg stikker frem i Ø-kant. Vegetasjonen er høyt... -
Daumannstein
Daumannstein, eller Hvilestein/ Kløppærstein. Daumannstein ligger langs den gamle ferdselsvegen som gikk fra Krokstadelva til Finnemarka over Lampetjern og Horgensetra. I... -
Kolsåsmyra - Kolsåspytten
I myren, Kolsåsmyren eller Kolsåspytten, på V-siden av N-varde sier sagnet at det skal ligge et vikingskip. Opplyst v/ Johan Halvorsen, Jarveien 6, Jar. -
Laukhella mellom
Fornminne: Reist stein, lengde ca 1,5 m, høyde ca 1 m, bredde ca 0,2 m. Orientert NNØ-SSV. Oppreist, vinkel med bakken ca 120 grader. Det er en bruddstein, trolig granitt, med... -
Kongestolen
Fjellknaus som stikker opp i den dyrkede marken. Den er glattskurt og steil mot SØ. Knausen kalles Kongestolen og er godt synlig fra gårdene Lien og Grini. -
Lunde øvre
Rundhaug. Klart markert. Tidligere med fotkjede. Meget avflatet. Har vært brukt som lysthus. SV-hjørnet av mindre bygning skjærer seg inn i NNØ-kanten. Haugen er bevokst med... -
Kong Rings Ridestein
Rundkamp av form som en flattrykt kule. Steinen er av lys grå bergart med temmelig jevn, småknudret overflate. Steinen er synlig fra den gamle veien opp til Hole kirke (kfr u... -
Igletjern
Oppe på berget, kant i kant og V for gammel ferdselsvei (antagelig til Sandbekk): Rund røys. Klart markert. Består av til dels små stein (0,2-0,5m) samt en mengde kvist. Det... -
Olavskilde
Ca 30m N for bekk: Kilde. Vannet har vært analysert, består av 16-17 mineraler, mest kalk. Smaker som doven selters. Tørker ikke ut i tørre somre. Kuene drikker av kilden.... -
Gjøgraputten/Gygerpytten
Oppkomme med svovelholdig vann, delvis gjenfylt. 1968: Såes som en sump, 45x15m. Svovellukten var tydelig merkbar. 1984: På stedet var det dyrket mark. -
Åsland
På en bergknaus ved den gamle seterveien fra Åsland, 17/6, til Østre Åslandsseter: Rundrøys, klart markert, tydelig i terrenget. Bygd av middelstor - liten rundkamp. Urørt.... -
Vindegg
På Ø-siden av den nesten gjengrodde stien fra Skavlemstua til Vindeggseter: Oval verperøys, noe uklart markert men tydelig i terrenget. Oppbygd av små rundkamp. Urørt. Bevokst... -
Tunby
På en bergflate på toppen av og i V-kanten av en SØ-hellende eng: Stor jordfast blokk som skal ha vært den ene hjørnesteinen i en kirketuft, noen få mindre stein inntil Ø-kanten... -
Løken store
En ca 260m lang langstrakt VNV-ØSØ-orientert hole dyrka som eng. Thorleif Lunde, Trøgstad, opplyste at han har jevna den i terrenget, slik at den nå er gjennomgående 5m lavere... -
Bånneset
This dataset has no description
-
Høydal
I den gresskledde Ø-skråningen: Stor blokk - kalt Rollandshella - kløvd i flere biter - lett synlig i landskapet - et par meter høy. Sagnet sier at tre kjemper Roland Høidal,... -
Bastøykongen
Kloss inntil og Ø for veien langs kysten, blokk som er rast ut fra bergdraget. Knudret og oppsprukket. Øvre del som vender mot sjøen ligner på et dyrehode med åpent gap. Nedre... -
Kirkås
Kirkås, nevnt av Strøm i Egers beskrivelse (1784: 257) og av Johnsen (1914). Strøm mener navnet kommer av at det har ligget en kirke der. Johnsen mener navnet har vært satt på... -
Kirkerud
På Kirkerudgårdene lever tradisjonen om at det skal ha stått en kirke i området - derav gårdsnavnet. Ingen spor synlig.
