På den S-ligste av kollene ligger bygdeborgen. Fra platået innenfor murene er det vid utsikt mot Ø, S og V. Mot N sperres utsikten av den midterste kollen. Utsikt på Ø-del: Larviksfjorden, Skagerak og gårdene Katrineborg, Torsrød, Fredriksvern og deler av Brunla. På Ø-siden av Larviksfjorden i NNØ bygdeborgen på Gon i Tjølling og Viksfjorden. I synsranden i NØ Kjerringberget i Tjølling. Fra S-del Skagerak og gårdene Bøvre, Brekke, og Nalum. Fra NV del Aske, Haugene og åsene N for raet. Den S-ligste av kollene har et avflatet topp-parti ca 90moh, gjennomskåret av større og mindre kløfter som stort sett følger tidl. nevnte sprekkeretninger. Dette platået er avgrenset i Ø av dyp, brattsidet NNØ-SSV-gående kløft, i S av en tisvarende men Ø-V-gående kløft. Utenfor kløftene er oppstikkende koller med bratt kant ned mot flatlandet omkring. Lettest adkomst til platået er fra N, opp langs den S-ligste av de to store kløftene som deler opp Haugeneåsen, her går en sti. Fra stien og opp mot platået går flere kløfter og sprekker med hovedretning N-S, det er her de opplagte mur-restene finnes. Langs hele N siden går en mur, men den er oppstykket av bergrygger med brattkant mot N. Lengst NØ finnes to murrester som utgjør en ytre mur. ( se skisse nr 9 og 12) Felles for mur-restene: Bygget av moreneblokker (runde - Kantrunda div. bergarter) og forvitringsblokker(kanta, Larvikitt) d 0.3-0.7m. Lengst NV på den S-ligste kollen, noe lavere enn topp-platået tvers over en ØNØ-VSV-gående bergrygg, ca 135m ØNØ for trekantpunkt (Tp Haugenåsen 93.37): 1 Lav NNV-SSØ-gående steinsamling, mur? noe utydelig, uryddig. Tre store blokker inngår i muren. Lengst SSØ går murene på tvers over ØNØ-VSV-gående smal, men dyp sprekk. Dekket av noe mose/lyng. Ligger flatt. L ca 9m, br ca 2m, h ca 0,2m. Denne steinrekka er noe på tvers av systemet og virker lite strategisk. Murene og brattkanten innenfor bøyer av mot SV. Noe usikker. Ovenfor, ca 5m SSØ for 1 på tvers av N-S-gående sprekk inn mot topplatået: 2 Kraftig bred mur, meget tydelig. Synes noe utrast mot N. Tynt dekke av mose/lyng, en stor einerbusk lengst S. Ligger i skråning. L 3m, br 4m, h (fra innsiden) ca 0.3m, h ( fra utsiden) ca 2m. Ø for N-S-gående bergrygg som ligger kant i kant og Ø for 2, tvers over N-S gående kløft inn mot midten av platået: 3 Ø-V-gående kraftig mur, tydelig, synes utrast mot N, delvis bevokst med mose/lyng. Ligger i skråning. L ca 7m, br 4m, h (fra innsiden) ca 0.3m, h (fra utsiden) ca 0.7m. Kant i kant og Ø for 3 ligger N-S-gående bergrygg med brattkant mot N. Tvers over denne VNV-ØSØ. 4 Lav steinrekke, uklar, dårlig markert, av små stein og enkelte blokker, dekka av mose/lyng. Ligger flatt. L 5m, br ca 0,5-1m, h 0,05-0,15m Kant i kant og Ø for 4 skjærer en smal N-S-gående sprekk seg inn mot platået i S. På tvers over denne: 5 Mur, kraftig, meget tydelig, noe uklart markert mot N. Store blokker i øverste (S) del, synes sterkt utrast mot N. Delvis dekka av mose/lyng/einerkratt. Ligger i skråning. L 2,5m, br ca 8-10m, h (fra innsiden) ca 0.3m, h (fra utsiden) ca 2,5m. Kant i kant og Ø for 5 ligger en knaus med toppen i flukt med platået i S og bratt skråning mot N. Over denne går stien inntil platået. Se skisse. I en knekk i N-skråningen. 6 Mur som går ut fra nederste del av 5, følger knausen mot SØ og går siden mot NØ over en kløft inn mot platået i S. Tydelig, klart markert, blir kraftigere og synes noe utrast lengst Ø. Et søkk i muren her kan være rester av en port (se skisse). Delvis dekka av tynt mosedekke, stedvise einerbusker. Ligger i skråning. L ca 30m, br (lengst V) ca 2m - h(fra innsiden) 0m h (fra utsiden) 0,5m, br (lengst Ø) ca 7m - h ( fra innsiden) 1,3m h (fra utsiden) 0,3m. NØ for 6 ligger bergkolle med brattkant mot N, som bøyer av mot SØ. I et lavere parti i denne NØ-vendte brattkanten, ca 10m fra 6: 7 Rekke av store kanta blokker retning SSØ-NNV. Noe tvilsom. L ca 3m, br ca 0,5m, h ca 0,5m. 20m videre mot SØ på samme brattkant, noe lavere: 8 Lav mur, utydelig, uklart markert, sterkt overgrodd av lyng/mose/einekratt. Ligger flatt. L 4m, br ca 1.5m, h 0.2-0.3m. Nedenfor brattkanten rett N for 8 går det inn en grunn kløft mot SØ. Tvers over denne (NØ-SV): 9 Kraftig mur, tydelig, noen større blokker lengst NØ. Klart markert, noe utrast mot NV. Tykt mosedekke. Ligger i skråning. L 5m, br 5m, h (fra innsiden) 0.2-0.4m, h ( utsiden) ca 1m. Inn i den NØ-vendte brattkanten SV for 9, ca 13m SØ for 9, går det en markert, bratt Ø-V-gående kløft inn mot midten av platået i Ø. Tvers over denne, i flukt med brattkanten: 10 Kraftig, uryddig og dårlig markert mur, sterkt utrast mot NØ. Sterkt overgrodd av gress/lyng/mose. Ligger i skråning. L 7m, br 2-7m, h (fra innsiden) 0m, h (fra utsiden) ca 1.5m. Den S-lige veggen i denne Ø-V-gående, brattstigende kløfta inn mot platået danner en bratt V-vendt kant. Langs denne skråningen: 11 Kraftig, Ø-V-gående mur, noe uklart markert, uryddig, synes utrast mot N. Enkelte store blokker, d 1,5m, inngår i muren. Dekka av kratt/lyng/mose. Ligger i skråning. L 8m, br 2m, h (fra innsiden) ca 0.3m, h ( fra utsiden) ca 1m. I fortsettelsen av denne muren ligger en del blokk/stein som muligens kan være rester av mur/fundament. Usikker. Ca 20m NØ for 10, kant i kant og Ø for bergkolle Ø for 9, på en knaus med utsikt over stien i N, skråningen opp mot borg-platåets NØ-ligste hjørne og Ø-V gående kløft opp mot 10: 12 Lav, noe uryddig, utydelig mur, uklart avgrensa, utrast, lengst ut mot brattkant i N. Dekka av kratt/mose/lyng. Knausen muren ligger på er meget strategisk m.h.t. oversikt over NØ-ligste skråning opp mot borgplatået. Ikke spor etter konstruksjoner andre steder rundt borgplatået. Platået er i Ø, S og V fra naturens side vanskelig tilgjengelig med unntak av enkelte svake punkt. Disse punkt er brattsidede dype kløfter inn mot den S-ligste delen av platået og fra NØ. For å komme opp til platået gjennom disse kløftene må man følge dem langt innover. Adkomst vil lett kunne hindres av mannskap på toppen langs dem. Barrikader av tre som også må ha vært brukt i forbindelse med murene, vil lett kunne settes opp i kløftene. Selve borgplatået er ca 20mål, og inneholder flere større/mindre søkk som gir godt ly. Her er også mindre vanndammer.
