Kontrollregistrering 2021 Dammersplassen var opprinnelig en finneboplass kalt Langen. Den ligger i lia mellom gården Midtskogen og elva Lomma. Plassen ble anlagt på midten av 1600-tallet og går etter hvert over til å bli seter på 1800-tallet. De eldste husene fra Finneboplassens tid ligger nederst på vollen, øst for dammen, nær rydningsrøysene. Men da plassen ble tatt i bruk som seter ble det i 1835 bygget fjøs og Størhus på den øvre vollen. Dammersplassen ble brukt som seter frem til 1949. På flyfoto fra 1962 synes tre stående hus på plassen, mens i 1980 er det bare Størhuset igjen . Størhuset sto fortsatt i 2021. Dammersplassen har fått navn etter det naturlige, vannfyllte søkket som danner et myrhull mellom de to vollene. Den øvre vollen består av en østhellende flate med mye berg. Fra den øvre vollen går det i øst en bratt skråning ned til et myrhull før en lav høyde med den nedre vollen. Dette myrhullet har vært demt opp og man ser rester av stein i utløpet i sør. Den nedre vollen består av mindre berg og det er her rydningsrøysene befinner seg. Også den er avgrenset mot øst av bratt terreng. En traktorvei kommer opp til Dammersplassen fra veien vest for elva Lomma. Den går nord for den nedre vollen og runder opp til den øvre vollen. På den øvre vollen vokser rester av gamle frukttrær. Det ble ikke funnet ruiner etter fjøset på den øvre vollen, men det kan skyldes tett bunnvegetasjon. På den nedre vollen ble det bare funnet spor etter en bygning, trolig også et fjøs. Det ble i alt funnet 19 rydningsrøyser ved kontrollregistrering på Dammersplassen i 2021, ikke 30-40 røyser slik den opprinnelige registreringen oppgir. Det er trolig at noen røyser ikke har blitt funnet på grunn av tett vegetasjon, men ikke så mange at det gir en dobling av antallet.

Eldre registrering: (2006?) 30-40 røyser av varierende størrelse og form. Steinene er relativt jevnstore, 30-40 cm. Midt i området ligger to ruiner og ei hytte. Det ligger også en dam (derav navnet).