1964: Åsen er utilgjengelig på alle kanter, unntatt fra N, hvor den er sperret av en tildels meget lav, gjengroddmur, st br 3,5m, st h 0,5m. Muren er best synlig i Vog Ø-enden. Ved det V-lige begynnelsespunkt, hvor den sperrer en hylle, er den Ø-V-orientert i en l av 32m, svinger så NØ-SV idet den går langs den overforliggende hyllekant, l 26m. (Hit er muren tydligst). Deretter følger en utydelig gjengrodd murstrekning langs samme hylle, men ø-V-orientert. L 20m. Muren dreier så (hyllas retning) NV-SØ-over, l 18m. Denne strekningen er meget gjengrodd. 6m SØ for SØ-enden finnes en liten kløft; tvers over denne er det en tydelig mur, l 5m. Fra åsens S-pynt og N-over åsens V-side ligger en mengde utrast stein. Det kan være murrester, men er sannsynligvis ur. Midt på borgområdet finnes et myrhull. Muren til denne bygdeborgen er riktignok meget lav og uanselig, men belyser på en meget instruktiv måte selve befestningskonstruksjonen på de norske bygdeborger. Muren på disse anlegg, ihvertfall i Norge, forutsetter at man i tillegg til selve jord- eller steinoppbygningen har hatt et palisadeverk. Disse palisadene, lange tømmerstokker som ble brukt, sto enten på skrå støttet til muren, eller lå vannrett oppå, henholdsvis under den. Denne anordningen kom på tale hvis muren var meget lav slik som er tilfelle med denne borgen på Vestre Kolsås. Her er den forholdsvis lave hyllen der mesteparten av muren løper, utnyttet på en meget snedig og hensiktsmessig måte. Her må vi forutsette at tømmerstokkene har hvilt vannrett og direkte på hyllen; muren som tildels bare utgjøres av ett steinlag, har veid den ene enden av stokkene ned, mens den andre enden har raget så langt utover at en eventuell angriper ikke kunne entre palisaden. Den enden av stokkene, som ble veidd ned av steinene, må på en eller annen måte ha vært sammenføyet med tauverk, slik at man ikke kunne vippe en eller flere stokker opp og derved skaffe seg adgang til borgområdet. Der det mangler hyller, som i kløften i SØ-enden, har en mur på høyde med hyllen, erstattet den, og palisaden har her ligget oppå muren. Den eldste Lommedalsveien gikk om Kolsberg og fulgte V-foten av Kløverkollen. Den er ennå synlig her.
2022: Forsvarsanlegg? Ingen tydelige spor etter mur eller bygdeborg. Bergfremspring, lokalisert på en større ås. Fremspringet er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat platå. Platået er avgrenset av loddrett stup i Ø, S og V, og går slakt ned i retning N. Både S og V-del går slakt ned ca. 80 m før det faller et loddrett stup. Utfordrende å avgrense i N-del. Ifølge 1964-beskrivelse skal muren avgrense N-del, men denne ble ikke gjenfunnet. Høyeste punkt er 291, og laveste punkt 215moh, i S og SV. Laveste punkt i N-del er 274 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 76m (!). Det ble ikke funnet noe forsvarsmur.