-
Øydgarden
Tuft med kjeller og gjengrodd innmark etter mulig husmannsplass. Det er muligens den som var busett i 1666 og i 1680-1698. I 1735 står det Ravnås med underliggende ødegård. Det... -
Håhedder (Hovhedder, Håheller)
Heller under fast fjell med liggjeplass til 17-20. Helleren er høg under taket, derfor namnet. Han er ca. 40 m brei, 3-4 m djup og ca. 7 m høg. Det blei teke eit prøvestikk i... -
Håhedder (Hovhedder, Håheller)
Heller under fast fjell med liggjeplass til 17-20. Helleren er høg under taket, derfor namnet. Han er ca. 40 m brei, 3-4 m djup og ca. 7 m høg. Det blei teke eit prøvestikk i... -
Rognbakken
Husmannsplass med minst 2 hustufter og 3 rydningsrøyser. -
Akkarvika
Område med mange tufter og spor etter dyrkning/rydning. Lokaliteten er avgrenset ved innmåling av enkelte tufter, men sannsynligvis er det flere strukturer på stedet. Det skal... -
Leirvigjè (Leirviki, Leirvika)
Her var husmannsplass i 1850-60-åra, men driftelege (felæger) 1886-1907 og slåtte 1908-1940-åra. Under vatn sidan 1968. Grunnmurane visest ved LRV. I dette området er det også... -
Stakkeli
Husmannsplass som var busett ca. 1661-1689. Seinare blei plassen kløyvd i to eigedomar, bnr. 3 og 4. Eigar av bnr. 1 på Vassland kjøpte bnr. 3, og eigar av bnr. 2 på Vassland... -
Finnplassen
Husmannsplass bygd av samen Hans Andreassen fra Stod. Først bebygd omkring 1860. Fraflyttet ca. 1900. Av synlige strukturer finnes et innhegnet område i nord, trolig... -
Bjelken
Husmannsplass. Gjengrodd dyrka mark og mange murer. Plassen står ikke nevnt i "Lyngdal", bind III. -
Pikestøl
Her var fyrst støl under Eieland, deretter husmannsplass i tida 1829-1893. Her ligg 4 mål tidlegare dyrka mark med tufter etter både eit setehus, ei løe, ein flor med løe, ei... -
Plassen (Nordbøplassen)
Innmark med frukttre. Setehus som er laftebygd rundt 1910, men påbygd etter 1996. Tuft etter uthus som var bygd i reisverk rundt 1910, men rive etter 1996. -
Plassen (Jonsplass)
Attgrodd dyrka mark og gamle frukttre. Berre setehuset står ennå, laftebygd og delvis kledd, 7 x 11 m, og med eit lite tilbygg mot søraust. Tuft etter 6 x 7 m stort uthus.... -
Pilen
Husmannsplassen var bosatt fra rundt 1830 til 1848. Her er tufter etter setehus og uthus, her er fire-fem mål tidligere dyrka mark, her er rydningsrøyser, diker og steingjerder.... -
Hølbustaden
Antagelig husmannsplass. Ligger på en voll ved elva nedenfor en svært bratt skrent N for Stamnhaugen. Vollen består av to tufter, hulveg, avlingsveg, rydningsrøyser og steingjerde. -
Torselekå (Torsheilega) eller Toreslegå (Toreslega)
Nesten nedst på grasvollen ligg det ein grunnmur på 5 x 3 m, opptil 0,5m høg, delvis nedrast, og ved sida av denne ligg det eit kjellarhòl. Her ser ut til å ha budd folk to... -
Langemyr
Hustuft som består av et tørrmurt steinlagt fundament. Den ligger på et åpent ryddet område ved enden av en skogsvei. Tuften er overgrodd av gressvegetasjon, små busker og... -
Hageslåtå
Tufter etter ein husmannsplass med jord (eit lite fillebruk). -
Kjerran
Her i Kjerran budde Søren Kristensson Øvrebø med kone og åtte born. Dei budde her frå 1842 til etterpå 1865. I 1865 fødde dei 1 ku, 5 sauer og 1 geit. Dei sådde 1/4 tønne havre... -
Herstøl
Husmannsplassen Herstøl blei rydda i 1703. Husmenn eller bygslarar var desse: Frå 1703 Kristen Larsson, frå 1725 svigerinna Ingjerd Aslagsdotter, frå 1732 nevøen Aslak... -
Røysan
Restar etter husmannsplass frå tida mellom 1744 og 1848, beståande av ei tuft, åkrar, røyser og steingardar. Det er også påvist ein sterk kolkonsentrasjon som kan ha samanheng...
