Stuggudal skanse. 2 jordvoller anlagt vinkelrett på hverandre. Den lengste vollen orientert NNV-SSØ ca. 100 m lang, forbundet i S med den korteste vollen anlagt Ø-V ca. 50 m lang. Bredden varierer mellom 10-20 m. I den lengste vollen er det en åpning eller forsenkning omtrent midtveis. Ifølge Leif Stuedahl (1933) skal det ha vært 3 skanser ved gården: "På Stugudal gårds grunn finnes 3 skanser. Ola Stugudal fortalte at en svensk officer som blev vist skansen [1] uttalte at strategisk sett burde der ligge en skanse i bakken i vest [2]. Dette viste sig også at være tilfelle. Ret i nord for den største skanse og på andre side av gården ligger en tredje skanse [3] som i likhet med den første går i vinkel. Den såkalte Masstu står på den vestre ving av denne skansen." Tydalsboka, bind II (1972:354) oppgir: "Gården i Stuedal ble imidlertid utlagt til Kongens milits omkring 1680, og bergknekt Johan Johansen fra Røros ble sendt dit som opplysningsmann og bruker. Allerede før den tid var de 3 skansene på Stuedal oppført, for Ulrik Gyldenløve skal i 1665 ha besiktiget skansene og i noen grad reformert dem. En beretning om at de er oppført under 7-årskrigen (1563-70) kan ikke helt tilbakevises, men heller ikke bekreftes." Rø (2002:259) skriver: "Ved Stugudalsgårdene ligger det en forsvarsskanse som ble bygd av bergkompaniet på Røros under Gyldenløvefeiden i 1675-79. Det var hyppige svenske innfall, bl.a. av general Sparre i juli 1678, som gjorde at de militære myndighetene besluttet å anlegge et forsvarsanlegg her. Skansen som ligger ved Stugudal Øvre har to voller som danner 90 grader med hverandre. Den lengste vollen var opprinnelig 100 m lang og ca. 5 m høy. I forbindelse med unionsoppløsningen i 1905 ble skansen bemannet med grensemilits. Det ble også fremført ei telefonlinje til denne skansen i 1905."