Den befestede NNØ-SSV-orienterte knausen er ubetydelig høyere enn de andre knausene som utgjør ryggen på toppen av åsen. S og SV for knausen faller terrenget av. De indre partiene av knausen er høyere enn de ytre og kanten ligger flere steder relativt lavt i forhold til terrenget rundt. SV-delen av knausen skråner nokså jevnt ut i terrenget, men forøvrig er den nedre kanten nokså bratt, om enn lav noen steder. Borgområdet blir derved på det nærmeste identisk med knausens fot i utstrekning. Bare SV-delen og litt av N-kanten ligger utenfor murene. Der kanten er lav, sees rester etter mur. Knausen er over alt høyere på Ø-sida enn på V-sida og høyere i N enn i S. Fra NØ-kanten kan en skimte noen gårder i Nes mellom trærne på det brede toppartiet Ø for knausen. Ellers ingen utsikt fra bygdeborgen. Det indre borgområdet er forrevent med store høydeforskjeller mellom knatter og skorter og revner. Mye, til dels sprukkent, fjell i dagen. Ellers lav ogmosegrodd berg, med lyng, gras og trær i revnene. På toppen furu og løvbusker, i de lavere partiene gran, særlig i sidene. Mye tørrgran og rotvelter avslører det skrinne jordsmonnet. Omtrent midt på knausen går en sti tvers over med hovedretning ØNØ-VSV med nedstigning i N-S-gående kløft på V-sida og NØ-SV-gående kløft på Ø-sida. Disse 2 kløftene har vært adkomstveiene til borgen og begge viser spor etter flere sperringer. N for knausen går en forsenkning i NØ-SV-lig retning. Den er relativt grunn og skiller borgen fra N-forliggende knaus. Fra S-spissen og langshele Ø-sida går en trang og dyp slukt som danner skillet mot de V-forliggende, bergfylte kollene. Denne dype forsenkningen kalles "Røverdalen". Midt på Ø-sida går en annen kløft ut fra "Røverdalen" i NV-lig retning. Mellom "tennene" i denne "gaffelen" er terrenget svært myrlendt og må ha vært drikkevannskilde i gammel tid. På N-delen av borgen kan man følge murresten fra NØ-kanten N-over fram til det høyeste punktet på N-kanten, der den svinger rett V-over og lar seg følge nedover skråningen i 27m's l. Nede i NV-hjørnet er knausen lav, men V-sida er høyere og brattere. På V-sida svinger muren SV-over og sporene kan følges ca 10m. Muren har vært bygd av liten og middelstor bruddstein, den er nokså mosegrodd, bred og svært utrast. Rundt N-enden av knausen er den inntil 9m br - h neppe målbar. Knausens N-lige V-side er nokså høy og svært bratt. Ingen befestninger før NNV-SSØ-lig bred kløft trenger opp fra foten. Denne lette oppstigningen er dekket av tjukt moselag. En del stein er synlig ved stien, men mindre stein og store blokker ligger nedsklidd ved foten av kløften. Øverst ligger såpass mye stein igjen på begge sider at en må anta det er rester av en sperring. S for adkomstveien går murresten på laveste platå i SV-lig retning og kan følges i 40m's l. Den er her svært utrast. Steinen merkes under moselaget, men mer stein ligger nede ved foten av knausen. S for denne strekningen er knausen svært forreven med flere skar. Større stein i dagen nedover hele sida i 22m's l N-S. Store blokker har rast heltned til foten. På kanten ligger fra 2 til flere lag bruddstein. Denne murresten ender på en høy, bratt knatt. 5m S for dette høye punktet kan man følge muren fra en kløft i 14m's l S-over: Den består her av større stein. 20m N for S-pynten svinger murenØ-over og går tvers over S-enden. Den består her av mye og liten bruddstein og ser ut til å være opprotet ganske nylig (ikke mosegrodd, men løs stein, br ca 5m. Den går 13m S over platået, ned Ø-sida og sperrer nesten "Røverdalen" ved svært stor bruddstein og blokker. På platået går muren fra den S-lige tverrmur langs Ø-kanten fram til nedstigningen på Ø-sida. Muligens en parallell Ø-V-gående mur litt lenger inne på platået som også ender ved nedstigningen - denne nokså ufullstendig. Selve kløften fylt av stor bruddstein muligens 2 eller 3 sperringer. S for nedstigningen en sperre i selve slukten ved svært stor stein. En tilsvarende tverrsperring i slukten N for nedstigningen. Langs Ø-platået kan en skjelne fortsettelsen av muren et kort stykke oppover, men den er usikker og ufullstendig. Ø-sida blir bratt og svært høy N for nedstigningen til Røverdalen og er ubefestet. I tillegg til de nevnte 3 sperrene i slukten, ser man en 4. S for disse, ved inngangen til slukten fra SØ. En lav kolle S for den befestede knausen bærer spor av steinarbeid: Mye bruddstein av samme type og størrelse som steinen i murene, ligger strødd utover den.
