På en flate sør for Drammensveien, bakom holdeplassen Stryken/Daler, skal det ha vært en liggeslette etter muntlige kilder og arkivmaterialet. Flaten ble dokumentert med dronefoto. Flaten er flankert av en skogsvei mot vest og et bekkefar mot øst. Vannkilder (iler) og nærheten til veien er to topografiske trekk som kan peke på stedets egnethet som liggeslette. Delvis dekket av et tynt moselag ble bålrester avdekket. Selv om det kan være uklart om disse kan knyttes til taterne, og bålet kan ha vært av nyere dato. Stedet ble også arena for dialog om stokkvarme da bålrestene vise enkeltstokker som lå i én retning slik som taterne anla sine bål.

Ifølge privatarkivmaterialet skal sletta ovenfor pukkverket i svingen på Drammensveien før jernbaneovergangen ha vært i bruk fram til midten av 1960-tallet.

Lokaliteten er belagt i Liv Andersens privatarkiv. I området sies det på folkemunne at man kan høre barneskrik fra da lensmannen kom for å føre bort barna til taterne fra foreldrene (Andersen og Ek, 2011).