1979: Åsen faller bratt av mot V og delvis i Ø. I N, NØ og S er hellingen slakere og her er borgen befestet med murer. S-muren begynner i borgens SV-hjørne ved en stor stein og kan følges Ø-NØ-over i en lengde av ca 38m der det er en åpning i muren (br ca 2m). Fra åpningens Ø-side går en mindre mur ut og nedover til foten av borgen, l ca 9m. Fra åpningen fortsetter muren NØ-over i en lengde av ca 14m der den stanser ved et bratt stup. Ca 6m NØ for åpningen og innen borgplatået finnes to steinansamlinger som kan være rester av forsterkningsmur til en åpning. S-muren er i hele sin utstrekning kraftig bygget med mellomstor bruddstein og lett å følge hele veien. Den er også sterkt utrast. I en avstand av ca 90m og N-over fra S-murens Ø-ende er berget stupbratt og behovet for mur er ikke til stede. Deretter er berget igjen slakt og N-muren begynner her. Muren går i NNV-lig retning rundt bergets NØ-ende og kan følges i en avstand av ca 30m der den stopper i en Ø-V-løpende bred forsenkning. Denne forsenkningen deler berget i to. Det er svake spor til fortsettelse av muren på knausen N for forsenkningen. Hovedmuren må alikevel ansees å fortsette på samme side som NØ-muren. Ca 17m S for denne og høyere i terrenget begynner en ny mur på kanten av berget. Denne kan følges V-over i en lengde av ca 40m der den stanser ved den brede Ø-V-løpende forsenkningen. Denne muren er i hele sin utstrekning kraftig bygget og i V-enden finnes ekstra mye stein. Her ender muren i en rund steinsamling som minner mye om en gravrøys, d 9m, h 0,5m. Murens br 2-6m, h 0,3-1,5m. Ca 45m SSV for S-muren og på samme bergrygg som borgen finnes på bergets SV-ende ved den bratte bergveggen en vaktpoststilling eller skytterstilling som består av en oppreist stor og flat stein som står i en bergsprekk og med oppmuringer på hver side av steinen. Det er vanskelig å tenke seg denne forekomsten som en skytterstilling da den ligger så høyt, men det finnes 3 sikre skytterstillinger i samme område og de ligger alle i en rekke fra V mot Ø. Det indre borgområdet er småkupert, bevokst med gran, furu og gras. Mellom småknausene er det enkelte fuktige områder som kan ha tjent som vnnreservoar. Gårdens eier 1973, Fred H. Juul tenkte at mursperringene i N kunne vært benytte benyttet i forbindelse med elgjakt. Elgen pleier å foreta "omgående bevegelser" og søke opp mot toppen av åser. I dalen på åsens N-side ligger en del utraste blokker.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert i V-del av en større ås. Kollen er orientert NØ/SV-retning, og er tilnærmet ovalformet med kupert topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av loddrett stup i Ø, bratt skråning i V, og går slakt ned i retning N og S. Murene avgrenser platåets S (enk.2-3) og N-del (enk.4-5). Enk.5 ligger noe lavere i terrenget enn enk.4. I midtre del av enk.2 står det et skilt med navn "elgjartun". I 1979-beskrivelsen blir det nevnt noen skytestillinger, og en av disse er trolig den nyregistrerte ID 294059. Disse er sannsynligvis etterreformatoriske. Høyeste punkt er 117 moh, og det laveste punkt er 95 moh, i V-del. Laveste punkt i S, Ø og N er 95 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 22 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 92 meter.
