Anlegget ble oppført i 1807 for å etablere et nytt støttepunkt for Huth i Vesterelva. Arbeidene ble gjennomført under Kapteinløytnant Thomas Fasting (som på det tidspunktet kommanderte Huth) sammen med secondøynantene Bang og Krieger. Formelt sett ble anlegget oppført under Kommandørkaptein Sneedorf som var øverste offiser for marinen i området i 1807. Fastings skanse benevnes i samtiden ofte som Røds batteri. Navnet Fastings skanse er i dag såpass innarbeidet at det er formålstjenlig å beholde det også her.
Bakgrunn for anlegget.
Helt konkret ble anlegget anlagt for å kunne beskytte de to linjeskipene "Prinds Christian Fredrik" - 66 kanoner, "Prindsesse Louvisa Augusta" - 60 kanoner samt Briggen "Lougen" med 18 kanoner . Alle tre hadde kommet seg unna det britiske flåteranet og hadde behov for alternative oppankringsplasser lengre inn i fjorden vekk fra den britiske marinen. 7. oktober 1807 lå eskadren under kommandør kaptein H. C. Sneedorf med alle tre skipene oppankret bak Huth fort. Linjeskipene og briggen hadde en besetning på rundt 1100 mann og i tillegg ble en styrke på 2000 mann under oberst Hans Gram Holst mobilisert fra Borge og Onsøy for å beskytte skipene. I Vestelva ble den lagt lenser som skulle innsnevre den farbare leia.
Skanse eller batteri?
Anlegget betegnes som skanse i mange nyere kilder, men har mer form av å være en batteristilling til et avkortet halvbatteri (halvbatteri = 4 kanoner). Kapteinløytnant Fasting sorterte inn under Sjøetaten som ikke disponerte batterier etter mønster fra Landartilleriet. Sjøetaten utførte normalt sett heller ikke denne typen befestningsarbeider i kystlinjen da dette lå inn under Fæstnings- og Kystartilleriet også kjent som Garnisonsartilleriet. En mer korrekt betegnelse enn skanse er antakeligvis batteri eller kystbatteri. Kilder fra samtiden refererer til stillingen som Røds batteri, eller "Batteriet på Kragerøen" hvis det nevnes i forbindelse med Huth.
Konstruksjon og bestykning
Skansen ble konstruert med plass til tre kanoner med betjening. Anlegget har et murliv med tre uregelmessige skift tuktet stein og har vært helt eller delvis dekket av en jordvoll. Skansen var i kortvarig kamp 3. august 1814 i forbindelse med svenskenes angrep på Fredrikstad festningsby.
- Bestykningen i skansen var i 1807 tre 24-punds kanoner.
- I 1808 var bestykning på Huth bare fem 8-punds kanoner, men ingen på Fastings skanse.
- I oktober 1813 synesskansen å ha vært uten bestykning siden dette ikke er nevnt av Adjutant kapteinene Krog og Holsten og de
foreslår å flytte tre kanoner fra Huth til Fastings skanse "hvor der før har været et sådanne Batterie."
-
- august 1814 hadde Fastings skanse tre kanoner. I den Svenske propaganda avisen Fredrikstad Tidende som ble trykt under okkupasjonstiden på høsten 1814 står følgende om bestykningen 3. august 1814: "Batteriet paa Kraagerøe besattes af Under-Leut. ved Flotiljen, Ullner hvilken Commanderede Jäger Kieden paa stranden. Man fandt der 3 Cannoner samt paa begge [Huth er det andre stedet] Steder megen Ammunition och andre Effecter" Andre svenske kilder angir de tre kanonene til å være 18-pundere.
Murkjernen og deler av vollene er fortsatt delvis bevart,men anlegget er svært gjengrodd.
