1962: Ryggen hever seg 20m over det omkringliggende flate terrenget. Den er småknauset, men den høyeste delen, i N, er et jevnt platå. Oppgangen har vært fra N. 12m NØ for et fastmerke - trolig grensemarkering mellom Akershus og Oslo finnes: et vannhull med mål 3x2x1m. Fremstillingen i det følgende bygger i alt vesentlig på en kartskisse, utarbeidet av K. Frøyset i 1962 (Se u "Litteratur"). Mur A. Lengst N, V for SV-hjørnet av den daværende stuebygning på Rosenholm rest av mur, retning NØ-SV, l 24m. 6-8m S for mur A: Mur B. Kanskje rest av en indre mur, går tvers over oppgangen. Mur C, 25m S for A er det slakt parti på åsens S-side. Tvers over denne mulig sperring, jord- og steinblandet, av form nærmest som en voll. L N-S 3m. Mur D - parallell med mur E, usikker, nok for det meste utrast ur. Mur E, nedenfor mur A's SV-ende et 3-4m br platå som stiger S-over til ryggens V-vegg. Herfra er det nokså lett å ta seg opp til toppen. Tvers over dette platået ser det ut til å ha vært en ganske kraftig mur, temmelig nedrast. Mur F, også i oppgangen, av samme type som mur D. Mur G, 5-6m S for oppgangen over et nokså slakt parti mot V. L NNØ-SSV 12m. Mur H, 7-8m innenfor mur G og 3-4m høyere, utrast. L NNØ-SSV 8m. Mur I, 15m innenfor mur H og 4-5m høyere, noe tvilsom. L N-S anslagsvis 22m. Hvis denne har vært en mur, må det som avslutning i S ha fortsatt nedenfor en bratt skråning mot SV og videre 8-9m til V-stupet. Det ligger der nokså mye stein, som kan være nedrast mur. 40m S for vannhullet et 2-2,5m br belte med stein - trolig jordfaste - som finnes fra Ø-stupet, går i en bue V-over og tvers over åsryggen i en l av 24m til en 1m h fjellkant. Denne kanten har en utstrekning NV-over på 12-13m og ender i V-stupet. Nedenfor ligger ganske mye stein som kan være nedrast mur. Mur K. "Steinbeltet" som fortsetter fra fjellkanten i V til Ø-stupet, ser ut som bunnlaget av en bred mur. Den går 14m Ø-over, driver så mot SØ i 10m's l. Mur L. 9m S for Ø-enden av mur K er det en kløft i den ellers loddrette Ø-veggen. Her ligger mye utrast stein, iblandet jord. Det er lett å komme opp på ryggen her; stedet ser ut til å ha vært sperret med en mur eller voll. 40m S for mur K: Mur M, belte med stein - trolig jordfaste - tvers over ryggen. Kan være bunnlaget av en mur som har avsluttet borgen mot S. L Ø-V 20m, br 2-2,5m. At det er så lite igjen av murene K og M, kan skyldes at det har vært lett å komme til dem for å hente stein. I åsens Ø-fot finnes en heller og en hule. Da biskop Jens Nilssøn var på en av sine visitasreiser i mars 1594 må han ha passert umiddelbart V for borgen. Jfr: Biskop Jens Nilssøns Visitasbøger og reiseoptegnelser 1574-1597 (Kra. 1885. Faksimiltryck 1881) s 103.
2022: Forsvarsanlegg? Ingen tydelige spor etter mur eller bygdeborg. Kolle, lokalisert V for en større ås. Kollen er orientert N/S-retning, og tilnærmet sadelformet med ujevn topplatå. Platået er avgrenset av bratt skråning i V og Ø, og går slakt ned i retning N og S. Ifølge 1962-beskrivelse skal det være rundt 10 (!) murer, men ingen av disse ble funnet. Kun enkeltliggende stein og rotspreng. Beskrivelse nevner også nyere tids aktivitet i form av stuebygning i N. Denne, samt fastmerke og (vannhull) ble observert og tolket som nyere tid. Høyeste punkt er 103 moh, og laveste punkt er 80 moh., i V-del. Laveste punkt i S, Ø og N er 90 moh. Tilsvarer en maxhøyde på 23 m. Forsvarsmuren ble ikke gjenfunnet.
