"Ormekula" er det NØ-ligste og høyeste av 2 parallelle NNV-SSØgående borgfjell, adskilt av en 30-40m br og 15-20m dyp kløft. Borgfjellet består av et NNV-SSØ-gående åsdrag. Det faller bratt av i flere avsatser mot Ø. I V slutter det i en nesten loddrett fjellskrent ned mot en dyp kløft. I SSØ og NNV faller åsdraget jevnere av. Bygdeborgen er lagt omtrent midt på borgfjellet. Adkomst til området har sannsynligvis vært enten gjennom en NNV-SSØ-gående kløft eller en parallell sti 3-8m Ø for denne på Ø-siden av åsdraget. Kløfta går opp til en NØ-SV-gående steinmur SØ i borgområdet, l 16m, br 2-3m, h 0,5-1m. Utkastet. Overgrodd med mose. Her er en 2-3m bred åpning. Til denne murens NØ-lige hjørne støter en 2-4m bred, 0,2-1m høy NNV-SSØ-gående mur, l ca 70m. Den er lagt opp på og utnytter et lavt, 3-4m br bergdrag, parallelt med og ØNØ for den foran nevnte kløft. Murens ytterside ender i en 4-6m bratt skrent. Bergdraget er enkelte steder så markert at det erstatter muren som forskansning. På enkelte av disse steder ikke spor av mur. Mot NNV blir muren kraftigere, br 5m, h 2-3m. Den støter mot en ØNØ-VSV-gående voll. Denne danner en sperring over borgfjellet for å hindre adkomst fra NNV. Dette er borgens svakeste punkt hvor terrenget ikke byr på noen naturlig forskansning. Denne muren blir kalt "Slaggvollen", da slaggklumper ligger fram i dagen flere steder. Muren er svært kraftig, 7-8m bred, 3-4m høy, l 30m. En liten sjakt på innsiden av vollen. Denne vollen ender i VSV i en NNV-SSØ-gående mur, l 15-16m, br 3-4m, h 0,2-1,5m. Åsdraget faller her i VSV ned i et 10-15m høyt stup. Dette danner en naturlig sperring. Langs kantene av stupet er enkelte bergskorter forsterket med mur. Adkomsten fra SSØ til borgområdet er stengt av en NØ-SV-gående mur, l 17m, br 3-5m, h 0,3-0,6m. Denne er lagt oppe på en 1-3m høy bergskrent. Muren ender i SV i det før omtalte stup. I NØ støter den sammen med N-S-gående mur, l 20m, br 3-4m, h 0,2-0,3m. Sterkt utkastet. Murens ytterkant går i ett med en bratt, 5m h, bergskrent. Steinene som er benyttet til murene, er bruddstein i forskjellig størrelse. Borgområdet består av en rekke parallelle NNV-SSØ-gående bergdrag, svakt stigende mot NNV. Området er tørt med tynt jorddekke. Furu og litt lauvkratt. Ikke naturlig oppkomst av vann på borgområdet, men flere forsenkninger kunne ha vært benyttet til å samle vann. Den gamle veien mellom Valdresstøa og Sundet (v/det nye Rådhuset i Hønefoss) går på flaten ØSØ for borgen. Tillegg 1992: "I rapporten om registrering av fornminner for Det økonomiske kartverket nevnes at muren mot NNV kalles for "Slaggvollen" da slaggklumper ligger i dagen flere steder. For å kontrollere hvilken type slagg det dreier seg om foretok mag.art. Tom H. Haraldsen og forsker Jan Henning Larsen en befaring på stedet den 24. april 1991. Det viste seg at omtalte mur besto av kraftig sintret og skjørbrentstein og grus. Det var på det rene at det ikke fantes spor etter jernfremstilling her. Under turen opp til borgplatået ble det på østsidenpåvist utfellinger med myrmalm slik at forutsetningen for jernutvinning i området kan ha vært til stede.
