1969: Praktisk talt hele kollens øvre del er befestet med mur. Bare den høye, stupbratte NV- og V-pynten og bratthenget opp fra stranda i NØ er naturlig vernet. N-sida av kollen er nokså høy og bratt, men lar seg likevel lett bestige flere steder og er forskanset med 3 kortere, avbrutte murer. På de andre sidene er overgangen mellom kollen og terrenget omkring ikke så brå: Mot SV og S faller terrenget jevnt av, så kollens avgrensning mot S blir uklar.Heller ikke mot SØ er kollen "frittstående": Bare en liten NØ-SVgående forsenkning i terrenget skiller "Slottet" fra en noe lavere kolle i SØ. Selve borgplatået er bratt og nokså forrevent: Fra alle kanter stiger terrenget mot kollens høyeste punkt: En naken, spissbergknaus i området Ø-ligste del. Stigningen er sterkest fra NØskrenten, mens fallet fra toppen ned til stupet i NV er langt og noe slakere. Muren blir derved liggende langt nede i hellinga på alle sidene unntatt i Ø. Mot toppen er terrenget nokså forrevent med en del nakent fjell og noe løs stein i dagen, og den sparsomme vegetasjonen er spredte furuer, osp, bjørk og einer, foruten ris og lyng i revnene. Lavere i hellinga møter en storvokst gran med gras og lyng i skogbunnen. I N-hellinga en del NØ-SV-gående bergskorter. I S-hellinga lar muren seg følge sammenhengende fra V-pynten i ca 100m mot ØSØ opp mot kollens SØ-hjørne der høydeforskjellen mellom muren og kollens "fot" er lavest. Materialet i muren er mindre bruddstein av en rødaktig skifer, til dels skiveformet. Muren er lav og bred, nokså mosegrodd og enkelte steder sterkt utrast nedover skråningen i opptil 7m's br. Et par steder er det svært lite igjen av den, men gjennomgående er den ca 3m br og ca 0,5m h. Ved kollens SØ-hjørne ligger svært mye stein ned mot og i forsenkningen i terrenget SØ for kollen. Herfra beskriver muren en svak bue i N-lig retning på bergkanten på kollens Ø-side, først ca 8m mot NØ, dernest svinger den mer mot N mot bratthenget på NØ-sida. Her på Ø-sida er den bygd av noe større bruddstein med innslag av stor oppreist rundkampog er ca 2m br. Nærmest bratthenget er stein oppmurt nede i fjellrevnene på Ø-sida av kollen. Oppmuringen er dels gjort nokså langt nede i skjæringene i den forrevne skråningen. De 3 kortere murene i N-hellinga er alle NV-SØ-orientert og ligger lavt i hellinga i tett granskog. Den Ø-ligste er ca 20m l og temmelig bred med en del stein nedrast nedover skråningen. En tilsvarende kort mur, 11m l ligger omtrent midt på N-sida av kollen og i samme høyde som den Ø-ligste. Den V-ligste er 12m l og strekker seg fram mot stupet på NV-sida. Den ligger noe høyere i skråningen. M.h.t. vannforsyning til bygdeborgen er det naturlig at en har tydd til det store Måstadtjernet. I Ø-skråningen, nedenfor forskansningen, er en 2m br snorrett murrest synlig, nærmest som brulegning omtrent i bakkenivå. Murresten kan følges ca 15m fra kollen i Ø-lig retning mot tjernet, men når ikke helt fram til vannkanten. Den kan ikke være noen naturlig steinsamling i terrenget, men har muligens vært ledd i en slags forskansning mellom kollen og tjernet. Det er tenkelig at inngangen til borgen har vært på N-sida der muren ikke er sammenhengende. Kant i kant og NNØ for stien N for "Slottet" ligger en forhøyning i terrenget som overveiende synes å være steiner der løs stein omkranser en liten fjellknatt, ca 5m h. (Det synes som en størrefjellknaus er sprengt i stykker.) Mye av steinen er av samme rødbrune bergart som muren på "Slottet" er bygd av. Ca 10m V for knatten som raker opp i steinura, synes steinen å ligge som en ca 2m br mur i bakkenivå fra den bratte S-skrenten opp for stien. Den lar seg følge i NNV-SSØ-lig retning ca 14m, for det meste under store trær, og svinger dernest mer Ø-lig. Dette "steinarsenalet" kan være minner om noe av den industrielle virksomhet i Stiklagrenda i forrige hundreår. Opplysningene om bygdeborgen ble gitt av Josef Møllebak og Jens N. Bolstad.
2016: 30.09.2016: PEG & JaBe: "Slottet" befart i fint klart høstvær. Alt virket intakt, og alle konstruksjonselementer som ble beskrevet i 1969 er fortsatt erkjennbare i terrenget. Dette dreier seg neppe om en bygdeborg i ordete tradisjonelle betydning og gir mer inntrykk av et lett fortifisert millitært støttepunkt.
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert sentralt på en større ås like V for Måstadtjern. Kollen er orientert V/Ø-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av bratt skråning i S, Ø og N, og går slakt ned i retning V. Muren (enk.2) avgrenser platåets Ø-del. Her er det bratt skråning, og plasseringen av muren skiller seg dermed ut. Ifølge 1969-beskrivelse skal muren være lengre, men dette ble ikke observert. Usikker datering, mulig borgen er av nyere opprinnelse. Mellom bergknatt og enk.2 finnes det en tørrmurt skytestilling (enk.3), trolig fra nyere tid. Høyeste punkt er 232 moh, og det laveste punkt er 200 moh, V-del. Laveste punkt i N og Ø er 210 moh, i S-del er 220 moh. Tilsvarer en høyde på 32 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 40 meter.
