1968: Åsen faller bratt, for det meste stupbratt av mot alle kanter unntatt på SV-siden, hvor lendet er slakt, tildels flatt. Det indre borgområdet faller i 2 platåer, det lavere i SØ, det høyere i NV, mellom de to går en NØ-SV-gående skogsvei. 1. Hovedmuren følger åsens SV-S-side og sperrer de 2 platåer. Den begynner ved et brattheng i SSV på nedre platå og går NNØ-SSV i en l av 16m, hvor den i NNØ ender ved en berghammer.Dette partiet er meget tydelig, lite gjengrodd, og muren består av store rundkamp og inntil 1,5m l, 0,5m br bruddstein. Murbr 2,5-3m, h 0,5m.Over hammeren (l 9m) mangler mur, da fjellet danner en naturlig sperring. På V-siden kommer imidlertid muren igjen,Ø-V 8m l, nesten helt gjengrodd. Mellom dette parti og skogsveien ligger 2 blokker på et område på 3m NV-SØ. Veien bryter muren i en l av 2,5m. Men den kommer igjen og går NV-SØ opp på øvre platå, l 33m. Ender i NV inntil mindre brattheng. På dette parti er muren i ytterkant dannet av store blokker, inntil 2m l, 1m br, 0,5m h. Innerkanten består av mindre bruddstein og rundkamp som bare delvis stikker over torven. Muren er delvis nedgrodd, men likevel tydelig og lett å følge. Br 3,5m, h 0,2-0,5m. I nedre platås NØ-ende, gjennomskåret av skogveien 50m SV for krapp sving på denne: 2. Sperremur som går NØ-SV-over platået fra foten av bratthengpå øvre platå i NØ til stup i SV. Består av mellomstor rundkamp og noen bruddstein, med en del jord mellom. Samlet l 13m, br 6m, h 0,3m. Tvers over NV-SØ-gående sti i den bratte hellingen inntil åsens S-kant og mellom denne og SV-forliggende knaus: 3. 2m l NØ-SV-gående sperremurer. Meget utrast, så bredde ikke målbar. Består av mellomstor bruddstein og rundkamp. Borgplatåene er høyest i NNØ, nokså flate med litt lyng og mosei senkningene, ellers bevokst med bartrær, mest furu, endel løvtrær og løvbusker. I øvre platås NØ-ende finnes et myret søkk st utstrekning 5-6m. Kan tenkes å ha vært borgens brønn. Adkomst til borgen har antagelig vært via nedre platå, der sperremuren (2) finnes. En skogssti følger åsens SV-side. Gårdens eier, Knut Kihl, 1640 Råde, som for flere år siden oppdaget hovedmuren, fortalte at en mengde stein brukt i våningshusets grunnmur, nok var tatt fra bygdeborgen.
2018: Kontrollregistrert i forbindelse med dobbeltsporprosjektet, Haug-Seut. Steinmurer er innlagt som enkeltminner.
2022: Forsvarsanlegg? Bygdeborgen ligger på en kolle, lokalisert i Ø-del av en større ås. Kollen er orientert NØ/SV-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn topplatå (enk.1). Borgen er avgrenset av bratt skråning i N og S, og går slakt ned i retning NØ. Det er samme høydeforskjell i SV-del. Muren fremstår som en steinstreng og avgrenser platåets SV-del (enk.3). Det ligger også en mur (enk.2) som fremstår som steinstreng i S-del av lokaliteten. Begge er kraftig forstyrret, og grunneier forteller at restene er benyttet til grunnmur i våningshuset. Det skal ligge en mulig mur (enk.4) i N på traktorveien, men denne er utydelig. Usikker datering, mulig borgen er av nyere opprinnelse eller annen funksjon. Det går en traktorvei, orientert SV/NØ-retning like SØ for platået. Det ble observert to groper (enk.5-6) S for traktorvei og platået, som tolkes som kullgroper. Utfordrende å avgjøre om dette er et borganlegg da murene er sterkt forstyrret. Enk.2 har i tillegg en unaturlig plassering for forsvar og V-del har tilnærmet samme høyde som topplatået. Høyeste punkt er 52 moh, og det laveste punkt er 30 moh, i S-del. Laveste punkt i N og Ø er 40 moh, i V er 50 moh. Tilsvarer en høyde på 22 m. Forsvarsmuren har en totallengde på 60 m.
