Vegfaret ble kontrollregistrert og oppdatert i forbindelse med arkeologiske registreringer i området i 2021.
Strekninga fra Vehus til heia nordøst for Eptevannet, se ID 216248.
Vegfaret fortsetter på fjellryggen på nordøstsida av Eptevannet og går ned til dalen ved nordøstre bukt av Eptevannet, derfra opp til den nedlagte garden Brudledheia.
Sørøstover fra den nedlagte garden Brudledheia går vegfaret over ei jordbru til brudledet på Brudledheia, og så bratt ned mot sørøst og over et sprang mellom to myrer. Deretter er vegforløpet gåtefullt. Det mest sannsynlige alternativet videre er å følge en sti mot sør-sørøst, deretter gå over ei lita myr og gjennom et skar, deretter følge et tråkk som svinger mot øst og faller jevnt ned til Kattetjønnlia. Det mindre sannsynlige alternativet er å følge en sti oppover mot nordøst, deretter gå gjennom et myr-skar mot sør og gå bratt ned til Kattetjønnlia. Fra Kattetjønnlia kan en fortsette et tråkk oppover en dal mot øst-nordøst til ei myr og videre opp et skar (oppkjørt med traktor pga. høgspentlinje), deretter kan en gå gjennom et lite skar mot sør og videre over og nedover berga mot sørøst. Nederst er det et noe vanskelig trinn ned til en liten dal nær utløpet av Kattetjønnmyr. Det fortsetter et tråkk over lyngbakken mot øst langsmed nordsida av Nedre Kattetjønnmyr. Se fortsettelse under lokalitet ID 237422, ned til vegkrysset under Hvermannshei.
Ei tidligere registrering forutsatte at vegfaret om de to brudleda fortsatte fra Kattetjønnlia flatt bortover langsmed nordsida av Kattetjønnmyr for å slippe flere opp- og nedstigninger, og det fins lokalkjente folk som tror at vegfaret gikk der, men der er blautt og intet vegfar langsmed Kattetjønnmyr.
Vegfaret om de to brudleda kan tenkes å ha vært fra tida før Setesdalsvegen som rideveg (Vestre Fjellmannsvegen) kom i bruk (tida før 16-1700-tallet?) fordi den Vestre Fjellmannsvegen gikk oppover en vanskelig framkommelig dal. Vegfaret om de to brudleda må iallfall være eldre enn 1719, for det er da en første gang finner gardsnavnet Brudledheia i gamle dokument.
