Fornminne: Bygdeborg. Inne i dyrkamarka ligger bergtoppen som har fungert som bygdeborg med naturlig forskansning mot V og N i stupbratt fjellside. I Ø noe slakere helling, mens S og SV siden består av ganske bratt skrent. I denne delen midt i ganske bratt SV-helling, ligger rester etter en mur av mindre heller og bruddsein. Den begynner ved ett N-S-gående skar og strekker seg i ØSØ-lig retning i ganske rett linje til et lignende skar. Murens bredde omlag 0,5 - 1,5 m, høyden varierer fra 0,5 - 1 m, lengde ca 75 m. Delvis er den pent oppmurt, men til tider svært utrast og ett sted (ca 20 m VNV for Ø-ligse punkt) forsvinner den helt i 2-3 m bredde. Det kan ha vært port her da stedet har naturlig forsenkning ned til dyrkamarka og lett tilkomst til bergkollens toppnivå. Krøttersti går langs dette søkket. Muren er sterkt mosegrodd, men tydelig i V-ligste del. Den Ø-lige del meget vag og nesten borte. Haugens topplatå er svært ulendt med flere søkk som gjennomskjærer terrenget, uten større flater. Vannforekomst ikke påvist, men det finnes trolig da området er stort og har tykt jordlag flere steder. Kverkilhaugen sett under ett kan ikke ha vært særlig effektivt festningsanlegg, da den SØ-lige delen er en slak helling opp til topplatået - og her finnes ikke spor etter forskansning. I kløfta N for borgmuren (-borgmuren begynner på kløftas S-kant) er det ca 1814 - 1834 funnet ialt 8 skjeletter liggende etter hverandre oppover kløfta. Skjelettene var velbevarte. Th. Petersen foretok i 1914 utgravning av en del bein som tidligere var samlet og nedgravet. En del bein T 11292 ble 1929 deponert i Universitetets anatomi institutt.
