Forsvarsanlegg, på halvøy som stikker ut i Laugen, kalt Steinsåsen. Topplatå avgrenset av mur som løper v, s og ø. Muren forsterker terrasse i terrenget, og består av lokal bruddstein, stedvis stor opp mot 0,7-1 m, også mye løftestor stein. Stedvis er muren jordblandet, særlig i sør. Muren fremstår som lav i terrenget, ikke over 0,5 m høy. Fra toppen av åsen er det bratt fall ned mot vatnet i vest, og mot innmark i øst. Mot nord er fallet noe slakkere, selv om det er bratt helt opp mot topp-platået. I sør er fallet slakt og tilgjengeligheten best fra naturens side. Hovedmuren ligger i sør, i en lengde av ca. 95 m, og sperrer av adkomsten til toppen fra den slakeste sida av åsen. Muren har en forlengelse på om lag 70 m langs borgens østre side, helt til den når et parti som er så bratt at en mur ikke lenger er nødvendig for å hindre adkomst. I tillegg finnes det en mur lengst i nord på ca. 50 m, som hindrer adkomst langs det slakeste partiet i nord. Sørmuren består av en blanding av stein og jord, og framstår som en forsterkning av en naturlig terrassekant. Muren er sterkt utrast og overgrodd, og er vanskelig å påvise i terrenget. Steinen ser ut til å være lokal bruddstein av nokså store dimensjoner, mye er større enn mannsløft. Østmuren består av tilsvarende bruddstein. Den er svært utrast og lav, sjelden over 0,5 meter, og i partier kan den kjennes med jordbor heller enn sees i terrenget. I enkelte partier kan man imidlertid se at muren er lagt opp i flere omfar. Nordmuren er også svært utrast, og framstår i større grad som en voll. Den er også overvokst av vegetasjon og vanskelig å gjenkjenne i terrenget. Selve borgområdet er noe kupert, og domineres av ei øst-vest-orientert kløft. I bunnen av kløfta ligger det rester av ei kullmile fra nyere tid. Området er dekket av granskog, og det er ikke observert spor etter hustufter eller andre bosetningsspor. Fra borgens topp-punkt er det god utsikt over Skaun og Laugen. Beskrivelsen er ved arkeolog Ingrid Ystgaard, NTNU-Vitenskapsmuseet.