Gårdsanlegg bestående av minst to hustufter, geil, rydningsrøyser, åkerterrasser m.m. Datert til overgangen vikingtid-middelalder, høymiddelalder og seinmiddelalder-renessanse.

Sporene etter gården ble først oppdaget av lokalt kjente og rapportert til arkeologer i fylkeskommunen og Universitetet i Oslo. Under 3 sesonger ble det foretatt utgravinger på stedet, med assistanse av frivillige fra Hof og Holmestrand.

Gårdens bygningsrester består av terrasser, lave voller og steinmurer. På et platå ligger restene etter en bygning på 8 x 18 meter. Langs kanten avslører syllsteiner husets yttergrenser. Det har hatt laftede vegger og har vært inndelt i 3 rom. Et av dem har muligens vært fjøs, og i den andre delen var det et ildsted. Inngangspartiene er steinsatte. En mindre terrasse er muligens også spor etter en bygning som har stått her på 1000-tallet. Rundt husene er det ryddet stein for å kunne dyrke jorda. Rydningsrøyser, åkerterrasser og steingarder markerer skillet mellom innmark og utmark. Trekull som er funnet og analysert, viser at noen åkrer ble ryddet en gang mellom 1000 – 1200 e.Kr. (høymiddelalderen), mens én er datert så tidlig som 200-400 e.Kr.

Omkring Vassås-ødegården finnes bevart tufter etter bygninger, forlatte åkrer, steingjerder, rydningsrøyser, en koksteinsrøys og kullmiler. Undersøkelser viste at stedet har vært bebodd av folk som har drevet jordbruk siden eldre jernalderen (200 e. Kr.) og fram til ca. år 1900. Skogen som står her i dag, er ung og vegetasjonen i området har vært annerledes tidligere.

Alle kornslagene har vært dyrket, og det har også vært beitemark og eng her.