Kollen, som er av de høyeste i distriktet, strekker seg som en lang egg N-S. Den faller bratt av mot Ø og V. N- og S-skråningene er tildels svært smale, enkelte steder bare ca 10m. S-skråningen er forholdsvis bratt, men virker ikke uinntagelig. Her er ingen rester etter mur. N-skråningen er lang og slak. Et stykke nedover, men ennå ganske høyt oppe, der ryggen er på det smaleste, er rester etter 2 Ø-V-gående murer. Mur 1: Den øverste og lengst i S er temmelig utrast, men likevel meget lett synlig. Muren går over en ca 2m dyp, 3m br N-S-gående kløft. Rett V for denne og parallelt går en sti. Det er ingen synlig åpning i muren. L 17m Ø-V, br 3-5m, h 0,3-0,5m. Mur 2: 20m lenger mot N er rester etter ny mur. Denne er svært utrast og noe vanskelig å se, den er overgrodd med mose. En stor gran står midt i. Begge murene er bygd av middelsstore bruddstein. L 8m Ø-V, br 3m i V, 6m i Ø, h 0,3m. Åsen er bevokst med glissen skog, hovedsakelig furu, noe lauvkratt, gress og lyng.
