Innmålingskvalitet på enkeltminner: RTK FIX. Lokalitetsavgrensningen svarer omtrentlig til utstrekning av tidligere dyrket område slik dette er observert under overflateregistrering, prøvestikking og maskinell sjakting. Merk at det på grunn av terreng og fuktig undergrunn i deler av dette området ble vurdert som risikabelt å manøvrere gravemaskinen mellom eller rundt synlige enkeltminner og bort til lokalitetens øst-sørøstligste del. Ut fra en totalvurdering av undertegnede ble det derfor ikke vurdert som hensiktsmessig å sjakte der. Mot øst og nordøst er lokaliteten stort sett avgrenset av store sammenhengende bergflater. Mot øst går lokalitetsavgrensningen, slik den er definert i Askeladden, enkelte steder litt inn på bergflatene. Merk at det også er en rekke mindre bergpartier innenfor lokalitetsavgrensningen.
Beskrivelse og tilstand: Lokaliteten ligger i terreng som gjennomgående heller fra øst mot vest og sørvest. Den består av et større område med spredte rydningsrøyser av relativt begrenset størrelse. Totalt er det registrert 14 rydningsrøyser på lokaliteten. Rydningsrøysene er i stor grad overgrodd av gresstorv og/eller buskvegetasjon eller unge grantrær, men på de fleste er det et parti hvor litt av rydningen er synlig. Rydningsrøysene ligger på skrinne bergpartier, ut mot kanten av en bergskråning eller ved foten av en bergskråning eller bergrygg. Området er et tidligere hogstfelt, i dag plantefelt. Det er spor etter kjøring med hogstmaskin i området. Røysene virker imidlertid i relativt liten grad å være skadet av moderne skogbruk. Plasseringen av disse langs kanten av skråninger og brinker kan ha bidratt til det. Rydningsrøyslokaliteten er hovedsakelig påvist gjennom overflateregistrering, med unntak for id 231884-3 som ble påvist under sjakting (sjakt 3). Det er gravd totalt 8 sjakter på lokalitetsområdet.
Området mellom og rundt rydningsrøysene er mer eller mindre sammenhengende kultivert, noe som viser seg gjennom et gjennomgående skrint, til dels svært skrint, men tilsynelatende dyrket sjikt. Lokalitetsområdet tilsvarer derfor tilnærmet det området som er tidligere kultivert. Hele lokaliteten ligger innenfor et få år gammelt hogst- og plantefelt. Plantefeltet er svært gjengrodd, med unntak for enkelte mindre partier rundt noen store, flotte og vernede lerketrær. Vegetasjonstettheten gjorde registreringen svært krevende. Mesteparten av registreringen ble derfor utsatt til oktober da vekstsesongen var over og noe av vegetasjonen begynte å avta.
Plassering: Lokaliteten ligger fint og meget solrikt til i slakt skrånende terreng som er hevet over slette- og myrlandskapet i sør og vest. Like nedenfor, i sør, slynger elva seg forbi området. Landskapsmessig peker akkurat dette området seg ut som gunstig for eventuell bosetning i planområdet. Det er imidlertid overraskende skrint med løsmasser på store deler av ryggen som lokaliteten ligger på, noe som igjen kan ha lagt begrensninger på mulighetene for dyrking og livsopphold. Dette gjenspeiler seg i at det akkumulerte dyrkede laget er meget skrint.
Datering: Rydningsrøyslokaliteten kan sannsynligvis dateres tilbake til yngre jernalder og/eller middelalder. Dyrkingen er stratigrafisk dokumentert å være samtidig med ryddingen da det dyrkede laget går inn til, men ikke under rydningsrøys 231884-3 som ble påvist ved sjakting og snittet. Videre er dyrkingen vurdert som stratigrafisk yngre enn hulveien (id 231868) som passerer gravrøysa (id 231866). Dyrkingen er dermed yngre enn gravrøysa og hulveien som igjen er datert til jernalder. Samtidig viser en C14 datering av kullmila i området (id 230922) at den har vært i bruk allerede fra sen førreformatorisk tid. Rydningsrøyslokaliteten dateres dermed til perioden mellom de nevnte.
Det kultiverte laget fremsto i karakter som et brunt, litt utvasket eller utarmet lag uten innslag av kull- eller sot, bortsett fra små rotbranner. Det fremsto ikke som et eldre dyrkningslag som sådan, men kunne tilsynelatende like gjerne se ut til å være et resultat av dyrking i nyere tid. Det ble vurdert å ha enkel stratigrafi. Det ble forsøkt tatt ut kullprøve av laget ved snitting av rydningsrøys id 231884-3. Denne ga noen små kullfragmenter, men på grunn av rotbranner på stedet ble konteksten vurdert å være for usikker til at denne ble sendt til datering.
Tolkning: Id 231884 tolkes å ha sammenheng med, og å være et resultat av, bruk av området som utmarksbeite. Selve lokaliteten tolkes å ha fungert som slåttemark for en av gårdene lenger øst, utenfor planområdet. Det er mulig at lokaliteten kan ha fungert som en seter, kanskje også husmannsplass en kort periode. Dersom det har vært permanent bosetning her i jernalder og/eller middelalder burde vi imidlertid ha funnet spor av dette etter å ha undersøkt området ved overflateregistrering og sjakting. Det kultiverte laget på lokaliteten er gjennomgående skrint og berget kommer opp mange steder. En nærliggende tolkning er at stedet har fungert som seter/støl i en eller flere perioder i Yngre jernalder og/eller middelalder, snarere enn at det har vært fast bosetning her. Det kan tenkes at stedet i noen grad har blitt brukt som slåttemark også i nyere tid. Historiske kart kan indikere at det har vært aktivitet her også i nyere tid. I lys av de pollenanalytiske undersøkelsene fra Raudmyr like i nærheten (se konklusjon i kap. 7) kan det ikke utelukkes at det også har vært en fase med husdyrhold og beite i området allerede i neolittikum. En nærmere arkeologisk undersøkelse vil imidlertid være nødvendig for å eventuelt kunne av- eller bekrefte om beiteindikatorene fra pollensøylen kan stamme herfra.
