Åsene faller slakt, tildels meget slakt av mot alle kanter unntatt mot Ø-N-NV-V. Den er oppdelt i 3 koller som stiger suksessivt mot N, ved 3 markerte NØ-SV-gående kløfter hvorav den NV-ligste er dypest. Åsens slake sider har spor av murverk, hvorav det som følger åsens SØ-kant er tydeligst. Muren her begynner i åsens S-kant på Ø-siden av den SØ-ligste kløften, følger åsens SØ-Ø-kant frem til kløftens NØ-ende, som den krysser og opprinnelig sikkert har sperret. Den består av bruddstein av varierende størrelse, gjennomgående mellomstore. Er endel lav- og mosegrodd, men likevel lett å følge. Hovedretningen som ryggen. Samlet l ca 50m, st br 2m, h 0,2-0,5m. På kløftens NNØ-side forsvinner muren delvis, men dukker opp i korte stubber og i enkeltliggende stein frem til åsens Ø-ligste punkt, hvor bratthenget begynner. I den NV-ligste og dypeste kløftens N-ende finnes en del store blokker som naturlig sperring og på en avsats på denne kløfts V-side finnes "mur" av samme type som foregående. NV-V-kanten er svært bratt. "Mur" kommer igjen i SV, dels naturlig oppsprukket berg, dels opplagt mur. Denne "muren" går ned i kløften ved den tydelige murens begynnelse. Innenfor og 6m NØ for foregående mur i kløften, og også i kløften; mur, av store bruddstein og blokker. Den st blokkens h 1m, br 0,8m. Fortsetter på NNV-siden av kløfta, der den er nedgrodd, men likevel tydelig. Dreier mot N og NNØ. Samlet l 17m, st br 2m, h 0,5-1m. Øverst i ØNØ vider kløfta seg ut til en forsenkning, hvor det er fuktig og sannsynligvis mulig å samle vann. I det indre borgområdet ellers, til tross for at det er ganske kupert, er det mindre muligheter for å samle vann. Delet følger den SØ-ligste kløften, slik at ryggen med den tydeligste muren tilhører 113/2 mens resten av åsen med St. Hansberget tilhører 113/8. Den tydelige muren er oppdaget av Sigurd Huser, Huser i Nes.
