228,660 datasets found

Køyreveg, bygd 1837-1842, forfall etter kvart til rideveg (sledeveg), i bruk til 1879, merka som turløype i 1993. Kommunen har ein tinglesen rett til å merka og vedlikehalda...

Køyreveg, bygd 1837-1842, forfall etter kvart til rideveg (sledeveg), i bruk til 1879, merka som turløype i 1993. Kommunen har ein tinglesen rett til å merka og vedlikehalda...

Køyreveg, bygd 1837-1842, forfall etter kvart til rideveg (sledeveg), i bruk til 1879, merka som turløype i 1993. Kommunen har ein tinglesen rett til å merka og vedlikehalda...

Køyreveg, bygd 1837-1842, seinare forfallen til rideveg (sledeveg), 1,9 m brei + grøfter, i bruk til 1879, merka som turløype i 1993. Kommunen har ein tinglesen rett til merking...

Køyreveg, bygd 1837-1842, etter kvart forringa til rideveg (sledeveg), i bruk til 1879. Brua over det sørlegaste laupet av Nordånè er ei steinkvelvbru, 9 m lang, 2,4 m brei + 2...

I NV-SØ-gående søkk mellom to koller og på lita slette: fangstgrop. Godt bevart og tydelig i terrenget. Rundt gropa en lav voll. Ytre lengde: NV-SØ 5,5m, indre lengde: 3,5m....

Kjøreveg, bygd 1852-1868, i bruk til 1951. Strekninga kalles Birkelandskleiva eller Øydgardskleiva (oppkalt etter Skårs Øydgard)..

Kjøreveg, bygd 1852-1868, i bruk til 1951. Strekninga kalles Birkelandskleiva eller Øydgardskleiva (oppkalt etter Skårs Øydgard)..

Kjøreveg, bygd 1852-1868, i bruk til 1951. Strekninga kalles Birkelandskleiva eller Øydgardskleiva (oppkalt etter Skårs Øydgard)..

Beskrivelse fra lokalitet: Sejte med varde Beskrivelse fra Enkeltminne: Beskrivning: En större natursten som från två håll ser ut som ett ansikte. Ovan på har en varde/sejte...

Køyreveg bygd 1862-1865, i bruk til 1923. Vegen var bygdeveg (= kommuneveg) då han var i bruk. Han er ikkje formelt nedlagd og høyrer dermed til kommunen. Vegen blei vald som...

Køyreveg bygd 1862-1865, i bruk til 1923. Vegen var bygdeveg (= kommuneveg) då han var i bruk. Han er ikkje formelt nedlagd og høyrer dermed til kommunen. Vegen blei vald som...

Gravplass ved Tjoelmendurrienjaevrie:Gaelmie som etter beskrivelsen skal være en noenlunde rund ring lagt på bakken av steiner. Størrelsen er noe usikker, men ca. 5m i diam....

Veganlegg i form av trestokker (kavler) avdekket under grøfterens av FV155 i 2001. Anlegget ligger delvis i myr og i en vannfylt grøft/bekk, og ca. 10 m av anlegget var...

Tørrmurt stem (demning), bygd 1872-1876 for byens vannverk. Stemmen blei forhøya med 1,5 m i 1915, og det blei da bygd en sidestem. Fra 1956 blei det tilført ekstra vann fra et...

Tørrmurt stem (demning), bygd 1872-1876 for byens vannverk. Stemmen blei forhøya med 1,5 m i 1915, og det blei da bygd en sidestem. Fra 1956 blei det tilført ekstra vann fra et...

Brakteat preget på Magnus Lagabøtes tid (1263 - 1280). Mynten ligger i Myntkabinettet.

Beskrivelse fra lokalitet: Lokaliteten består av en kullgrop. Beskrivelse fra Enkeltminne: Ytre mål:8 x 6 meter. Indre mål: 2,8 x 3,8 meter. Vollbredde: 2,2-2,6 meter....

Ca. 2 m lang steinpakning på morenerygg med liten sjø mot NØ og myr mot SSV. Orientert Ø-V. Består av mindre steiner.

Hôlveg, i bruk til 1836 som offentleg rideveg. Over Storemyr er det spart igjen ein brei grøfteteig for Nordmannsvegen. På Manneråsen ligg Nordmannshòla, der nordmenn overnatta....