Åsted for hvalfangststasjonen i Kobbholmfjorden som selskapet "Skjold & Værge" oppretta i 1883 av skipsreder Albert Grøn. Historiske kart fra 1886 viser at det lå en "Hvalstation" med to markeringer tydelig på østsida av elva i Kobbholmfjordbotn. Ble flytta til Mafjord på Ingøy i 1889. Selskapets bestyrer var Grøn til slutten av 1884, da en Søren Fredriksen overtok etter Grøns fratredelse. Grøn oppretta stasjon i Smelror og deretter på Færøyene, Svalbard og senere Brasil. Selskapet brukte hvalbåtene "Skjold" og "Værge" til fangsten, men i 1887 ser de ut til å ha levert til Grøns hvalstasjon i Smelror og ikke Kobbholmfjorden. "Værge" gikk på skjær og sank ved Rakkeboene i 1885 og ble igjen skadet etter kollisjon med en hval i 1894, men kaptein Bryde klarte å redde skipet. Da "Værge" ble rammet av hval for annen gang i Bell Sound på Svalbard i 1907 sank imidlertid skipet for godt.
Det er ikke fotografier tilgjengelig av denne stasjonen og tilgangen på avisartikler er svært begrenset, så arkeologi er foreløpig eneste metode for å undersøke forholdene på hvalstasjonen i Kobbholmfjord. Et par artikler i forbindelse med kraftstasjonens åpning forteller:
"Der lå i sin tid en hvalstasjon med kaianlegg osv." (Sydvaranger, 27. mars 1920)
"For mange år siden hadde Sven Foyen [sic] en hvalfangerstasjon i Kobholmfjorden. Man ser ennda grundmurene efter husene og der ligger igjen deler av rør og maskineri. I 60 år har alt ligget øde. Men atter har omtenksomme hoder og flittige hender tatt fatt i Kobholmfjorden og om det enn ikke blir hvalfangststasjon, så vil det ensomme sted langt mot øst bli en viktig del av vårt land (...)" (Sydvaranger, 26. juli 1929).
"Inderst på stranden stod for endel år tilbake en av Svend Foyns hvalfangerstasjoner, så havnen er opdaget av hvalfangere. Jeg var derinne for 6-7 år siden og så rester og ruiner. Alt var øde og forlatt, takket være Mehamnsoptøiernes følger for den norske lovgivning. " (Folkerøsten, juli 1930)
