Tomta til guanofabrikken i Jarfjorden. Den ble bygd vinteren 1882-83 og kom i drift fangstsesongen 1883. Den prosesserte hvalskrotter som hadde blitt avspekket og lemmet på de omliggende hvalkokeriene (Damasjok, Madvika og Rødberget, muligvis også Pasvikhamn og Kobbholmfjord) og produserte kraftfor, lim og guano.

Dette var da den tredje tidligste guanofabrikk for hvalkadavre i hele verden etter Foyns på Vadsøya (1870) og "Finmarkens" i Sørvær (bygd året før, 1882). Ettersom de to andre er forlengst fjernet av utvikling er dette dermed den eldste levningen av en industriell hvalguanofabrikk i verden.

Det var selskapet "Jarfjord Kraftfoder- og Limfabrikk" som bygde stasjonen, men de gikk konkurs og fabrikken ble så kjøpt av "A/S Tønsberg Kraftfoderfabrikk" som drev i Jarfjord til 1897. Deretter flytta de til Mafjord på Ingøy som følge av sviktende fangst i Øst-Finnmark.

Av de ni stedene det fantes hvalguanofabrikker i perioden 1870-1904 er fabrikken i Lanabukt den eneste som fortsatt gjenstår. Den er også blant de best bevarte tuftene fra hele hvalfangsten i Finnmark. Det finnes to fotografier av den, begge tatt av Ellisif Wessel i 1897, men bare det ene har fabrikken som hovedmotiv.

Det er en god mulighet for at bildet som viser fabrikken fra S-sida egentlig viser det bygget kalt lemminghuset her (nr. 2) på odden S for osen av Trollbekken, altså der det idag (2026) er småbåthavn og at fabrikken er ett sammenhengende bygningskompleks. Flyfoto fra 1972 kan også indikere noe slikt og likeledes flyfoto fra 1957 tilgjengelig hos kartverket på forespørsel. På sistnevnte kan de se ut til å være en moloaktig konstruksjon mellom disse to nesene, slik man har gjenkjent på andre hvalstasjoner (Bøle, Pasvikhamn, Tufjord). Om bygget ligger på det S-lige neset er det trolig et pakkhus eller lagerbygg med pir/kai som ikke lenger finnes rester etter som følge av småbåthavna.