Et kart fra 1812 har mye informasjon om steingarder. Kun den vestre halvdelen av Sandø er avtegnet, dvs. vest for de lange åsene som nærmest deler øya i to på langs. I praksis var det likevel slik at det var på denne sida folk bodde og dyrka jorda. Hele østsida av øya var da utmark og beite. På vestsida viser kartet to områder som er avgrenset ved steingarder på tre sider og sjøen på den fjerde. Trolig er de to områdene arealer for innmark. Bosettingen ligger klumpet sammen ved sjøen litt lenger nord. Dette området har tilsynelatende ingen steingard som avgrenser innmark fra utmark på øst- og nordsida. Sannsynligvis har det ikke vært nødvendig med kunstig avsperring, da åsene som skiller inn- og utmark har temmelig bratte sider hele veien nord til der åsene møter sjøen i nordvest.