ID 331267-0 er synlig i overflaten og ble påvist ved overflateregistrering med påfølgende snitting. Den tolkes å være en kokegrop/ildsted fra jern- eller middelalder. Strukturen er sirkulær og har en diameter på ca. 2 meter.
Lokaliteten ligger på en stor, fin flate ved det som etter reguleringa er blitt ei lita vik ved Gryturde, nær Viervatn. Ved opprinnelig vannstand har kokegropa/ildstedet ligget litt tilbaketrukket fra utløpsoset til Viervatn, relativt godt skjermet inne i det som kanskje kan kalles en liten "bekkedal", en liten kile i terrenget dannet av avrenningsvann fra mer myrlendte områder over, se figur 19 og 20.
Det ble ikke påvist andre kulturminner i umiddelbar nærhet til ID 331267-0, og lokaliteten består derfor bare av én enkeltliggende kokegrop/ildsted.
Et tynt torvlag er bevart på selve strukturen, men har ellers blitt slitt vekk i området rundt. Dette gjør at strukturen er veldig iøynefallende, og framstår som en sirkelformet svak forhøyning, hvor varmepåvirket stein stikker opp av torvlaget. Hva som har forårsaket erosjonen rundt kokegropa/ildstedet, er litt usikkert. Sannsynligvis skyldes det reguleringa, men dyretråkking eller menneskelig aktivitet kan ikke utelukkes. Det er imidlertid interessant at det som har forårsaket erosjonen rundt, ikke har påvirket selve strukturen i like stor grad.
For å få bekreftet at ID 331267-0 faktisk var en kokegrop/ildsted fra førreformatorisk tid, ble strukturen snittet. Snittet ble plassert slik at vi fjernet litt mindre enn den vestlige halvparten av kulturminnet. Snittingen ble gjort gradvis og kontrollert, og massene ble såldet. Det ble ikke påvist artefakter eller bevart organisk materiale som for eksempel brente bein.
Etter snittingen framsto ID 331267-0 som en ca. 45 cm dyp nedgravning med et om lag 5 cm tykt, markant kullag i bunn. Fyllmassene besto av sand med enkelte lommer av kull, se figur 18. Sammenlignet med steinlaget på toppen av strukturen, var det lite skjørbrent stein nede i selve nedgravningen. Hvorvidt strukturen dermed bør tolkes som en kokegrop eller et steinfylt ildsted er derfor noe åpent.
Omtrent midt i snittet, litt vest for midten av strukturen, ligger det en større kampestein. Det er usikkert hvilken funksjon denne kan ha hatt, eller om den er en del av den opprinnelige strukturen. Det ble tatt ut en kullprøve fra bunnen av kokegropa/ildstedet, under den store steinen. Etter snitting ble gropa fylt igjen med de utgravde massene.
Utfra utseende og form dateres den typologisk til jern- eller middelalder.
Kokegropa/ildstedet ligger rett under HRV. Ved normal regulering er dette en sone som er svært erosjonsutsatt. Til tross for dette virker ID 331267-0 å være relativt godt bevart. Dette skyldes nok at den ligger inne i en vik hvor strømmen er roligere, og hvor bølger og vind ikke får like stort tak som i de mer åpne områdene.
