Lokaliteten består av grunnmurer etter fire bygninger, et oppbygd platå og en delvis oppmurt vei knyttet til fritidsanlegget Huldreheim. Den opprinnelige Huldreheimbygningen ble bygget noe før 1893, mens bygget med navn nye Huldreheimen ble oppført i 1894 . Eiendommen var fra 1893 eid av konsul William Duborgh som brukte den som jakt- og fritidsbolig til sin død i 1929. Konsulen med kone hadde en stor omgangskrets som blant annet bestod av mange fremtredende kunstnere, og lokalt fortelles det fortsatt historier om Huldreheimen. Gjestebøkene fra perioden 1893-1951 var tilgjengelig for forfatteren av bygdeboka om Rælingen, og noen foto, flere tegninger og historier er gjengitt her. I 1941 ble det bygd et nytt hus og opprettet en feriekoloni for barn . Ramstadsjøen ble tatt i bruk som drikkevann i 1951, og kommunen kjøpte da stedet. På slutten av 1950-tallet ble alle husene revet på grunn av drikkevannsrestriksjoner.

Ruinene består av grunnmurer i stein og betong. De to nordligste ligger på nesets høyeste punkt. Den mest markante ruinen ligger helt på sørspissen av neset. Her er muren bevart i opp mot 2 meters høyde i sørveggen. Nordøst for denne ruinen er det et flatt, delvis oppbygd platå. En markant mur vises i vestkanten av platået. Mot sørøst, og lavere i terrenget, går det en delvis oppmurt vei mellom ruinen og ruinen av naustet. De fleste prøvestikkene som ble gravd inneholdt moderne avfall som glass, fajanse og tegl fra tiden husene var i bruk.