Middelalderbygrunn, Bergen

I følge sagaen var det kong Olav Kyrre som “satte kaupstad” i Bergen omkring år 1070. Restene av middelalderbyen ligger i dag under sentrale deler av byen og er et sammenhengende, automatisk fredet kulturminne.

Allerede i jernalderen lå en gård ved Vågen og i første halvdel av 1000-tallet, 50 år før Olav Kyrre, var det aktiviteter i byområdet med utstykking av eiendommer.

Middelalderbyen vokste opp ved de indre delene av Vågen. Langs østsiden gikk bebyggelsen fra Bryggen inn til og med Vågsbunnen. Nordnes på vestsiden av Vågen var frem til 1500-tallet hovedsakelig preget av klostre og erkebispens gård. Forskjellen mellom 1000-tallets og dagens havnefront skyldes bevisst utfylling i Vågen og utgjør hele 140 meter. Kaier og brygger ble opp gjennom middelalderen bygget lengre og lengre ut i Vågen for å sikre gode forhold for stadig større handels-skip. Bergen var fra begynnelsen av innrettet mot handel og sjøfart.

Viktig for byens utvikling var dens sentrale rolle innenfor kongelig administrasjon. Den gamle kongsgården på Alrekstad ble like etter 1100 flyttet til Holmen nord for Bryggen. Holmen ble et maktsentrum opp gjennom hele middelalderen. Ovenfor og bak kongsgårdsområdet ble en av Norges eldste borger, Sverresborg, oppført mot slutten av 1100-tallet. Kongsgården ble etter hvert befestet (Bergenhus) og det ble reist bygninger som Håkonshallen, kirker, kapeller og et kloster på området. Kirkelige byggverk satte preg også på bymiljøet. Ved ca. 1100 ble bispesetet ved Selja overført til Bjørgvin og det var begynnelsen på en storstilt kirkebygging. Praktisk talt alle Bergens viktigste kirker ble oppført eller påbegynt på 1100-tallet. Byen hadde også fem klostre.

Byen utviklet seg raskt på 1100-tallet og bebyggelsen bredde seg utover i Vågen At kaifronten ble forskjøvet ut til dypere vann gjorde det mulig å ta i mot stadig mer dypgående lasteskip. Fiskeproduktene fra Nord-Norge ble fraktet til Bergen og videre til Nord-Europa – mens andre varer ble importert og fraktet videre. Fra ca. 1250 begynte tyske handelsfolk å overvintre i Bergen. De overtok og styrte store deler av handelsvirksomheten, og fra ca.1350 dominerte de Bryggen. Bryggen hadde allerede fra Olav Kyrre sin tid et karakteristisk bebyggelsesmønster med parallelle bygnings-rekker som løp vinkelrett ned mot havnefronten, slik de også står i dag. Dette er grunnlaget for at Bryggen i 1979 kom på UNESCOs liste over verdenskulturarvsteder (World Heritage List).

Bybebyggelsen i Bergen ble ofte ble rammet av store branner men hadde trolig sin maksimale utstrekning like før Svartedauden 1350. Trolig ble det en kortvarig tilbakegang av bebyggelsens utstrekning etter Svartedauden. Bergen forble den største og mest folkerike byen i Norden frem til et stykke ut på 1500-tallet

Restene av middelalderens bybebyggelse i Bergen ligger lag på lag, tett innpakket i ulike typer avfall og jordmasser som har samlet seg opp eller blitt påført gjennom tidene. Slike avsetninger blir kalt “kulturlag”. Jevn fuktighet og fravær av oksygen gjør at organisk materiale som tre, lær, tekstil og bein kan bevares i kulturlagene. Restene av middelalderbyen trues i dag av gravearbeider og senking av grunnvannsnivået.

Identifier
Source http://kulturminnesok.no/ra/lokalitet/89049
Metadata Access https://kart.ra.no/arcgis/rest/services/Distribusjon/Kulturminner20180301/MapServer/7/query?objectIds=84389&outFields=*&returnGeometry=true&f=geojson
Provenance
Creator Riksantikvaren, Hovedkontor
Publisher Askeladden
Publication Year 2008
Rights NLOD (https://data.norge.no/nlod/en/2.0/)
OpenAccess true
Contact askeladden.hjelp(at)ra.no
Representation
Language Norwegian
Version 20180301
Discipline Archaeology
Spatial Coverage (5.301W, 60.389S, 5.338E, 60.404N); Bergen