Kontrollregistrering utført 24.03.2025 av Gjermund Christensen og Morten Kutschera, Agder fylkeskommune:
Stor og klart markert gravhaug, oval i form. Mål: ca. 17x14 meter, omtrent 1,7 meter høy. Beliggende på toppen av ås (Lunderhaug) med veldig god utsikt, helt til kysten. Haugen består av lempbar stein og jord, er bevokst med småtrær (bjørk, selje, eik, gran, krisstorn). I senter er det en stor, sirkulær, noe utflytende plyndringsgrop på ca. 5x4,5 meter. Dybde: ca. 0,5 meter. Haugen er omkranset av en nokså tydelig markert voll. Vollen ligger 5-6 meter ut fra foten av haugen og danner en jevn sirkel litt over 30 meter i diameter. Vollen ser ut til å bestå av sand og stein, tilsvarende undergrunnen i området. Det synes tvilsomt at vollen skal være rest av noen bygdeborg. Mer sannsynlig er det at den kan relateres til haugens konstruksjon slik det også blir foreslått i den eldre beskrivelsen.
Innmåling ble gjort med CPOS og justert etter LiDAR. Haugen ble kun visuelt kontrollregistrert, det ble ikke foretatt videre undersøkelser.
Eldre beskrivelse:
Lagt over høyeste knaus: 1. Røys. Tilnærmet rund. Omgitt av voll. I midten grop. Mål: NØ-SV 30m, NV-SØ 25, h 4m. 2. Bygdeborg. Ryggen er steil og vanskelig å bestige fra N-V. Adkomsten er lett fra SV-Ø-NØ. Spor av sperremurer finnes ikke. I 1892 var de bare svake spor etter steinmurer, men flere steder kunne man se at den var brutt vekk og brukt i steingjerder o.l. Tolkningen av Lundehaugen som bygdeborg er høyst tvilsom. Beskrivelser av lokaliteten fra 1790-årene og fremover, inkludert E. Lunds oppmåling fra 1859, viser ikke noen av de murene I. Ross hevdet fantes på stedet i 1892. Tillegg 2005: Det er ingen av de bevarte sporene på Lundehaugen som er av en art som er uforenlig med et gravanlegg fra bronsealderen. Merk også navnet på kirkestedet like nedenfor Lundehaugen: Vanse, i NG utlagt som vana-ves-vin, altså "engen ved vanenes helligdom". Er Lundehaugen "vanenes helligdom"? Nicolaysen skriver fra ei befaring i 1859: "en rund gravhaug, indsunken i midten og i nogen frastand omgiven af en aflang jordvoll, 1 fod bred og 1-1,5 fod høj. Omtrent saaledes var forholdet ogsaa i 1812 ifølge sogneprestens indberetning af dette aar til Selskabet for Norges Vel, nu i Universitetets amlings arkiv, dog tilføjes det der, at den omtalte voll eller indhegning var 168 skridt, med indgang paa den østre side og bestaaelde af et stengjerde som nu er nedsynket og overgroet med mose og græs, samt at fladen mellem gravhaugen og indhegningen paa 3 kanter var 12 skridt bred, men paa den fjerde eller nordre side kun 5 skridt. Derfra haves vid udsigt over havet og Listerland".
