Lokaliteten har et samlet areal på 3264 m2. Innenfor lokalitetsgrensen er det kun et areal på ca. 223 m2 som faktisk er kavlebruen. Årsaken til den store lokalitetsgrensen er utfordrende forhold for registrering inne i tettvokst plantet granskog, som dekker det meste av kavlebruen. Kavlebruen er påvist i hver ende av den 223 meter lange lokaliteten under et ca. 50-60 cm tykt lag med rasmasser. Det ser ut til at kavlebruen er kuttet i sør av fv70, men det er mulig at den endrer retning og fortsetter et stykke sør for lokalitetsgrensen parallelt med veien. I nord er lokaliteten avgrenset av negative sjakter. Veien er følger tilnærmet samme trasé som gamlevegen over Ålvundeidet. Det er også observert noen stokker i dreneringsgrøften vest for kavlebruen, men det var ikke synlige spor etter tilvirking på disse.

Områdebeskrivelse Området der kavlebruen ligger er klemt mellom Ålvundelva mot vest og en bratt fjellside mot øst. Det er trolig denne kombinasjonen av elv og berg som gjør området vasstrukkent, og som har gitt gode vekstvilkår for myr og andre våtmarks vekster. Det ble registrert flere lag med jordskred/ras i området, og mellom hver rasepisode har det dannet seg et lag myrtorv. Dyrkamarken vest for kavlebruen kalles «stormyra» og vitner om terrenget som en gang var. Om man følger veien over Ålvundeidet langs østsiden av dalen er det et kile i terrenget ved stormyrhaugen der man ikke kan krysse elven, men er nødt til å forflytte seg over våtmarksområdet som tidligere var Stormyra. Det gjør at det gjennom forhistorien sannsynligvis bare har vært én naturlig trasé for ferdsel over myra; nettopp over kavlebruen ved Brekkan.

Avgrensing Lokaliteten er avgrenset på bakgrunn av observerte deler av kavlebruen og den generelle retningen til disse delene. Det er registrert tre deler; Del 1 er kavlebruens avgrensing mot nord og del 2 er fortsettelsen av denne. Kavlebru del 3 er den sørligste observasjonen av kavleveien, og resten av veien er registrert som linjer trukket mellom disse delene. Det er likevel mulig at veien beveger seg både lengre øst og vest innenfor lokaliteten mellom del 2 og del 3. Kavlebruen er avgrenset av negative sjakter mot nord, og ser ut til å kuttes av Rv70 mot sør.

Stratigrafi Kavlene ligger i overflaten på et gammelt myrlag som er dekket av mellom 50-60 cm rasmasser fra et jordskred som har gått etter middelalderen.

Datering Det ble tatt ut en flis fra ytterveden til stokk nr.3 i sjakt 1 som er datert til mellom 1276-1390 e.kr. (680 +/- 30 BP). Med svartedaudens inntog i 1349, og stort frafall av folk og arbeidskraft er det mindre sannsynlig at kavlebruen er anlagt i tidsrommet mellom 1349 og 1390. Kavlebruen er derfor datert til tiden mellom 1276 og 1349. Det ble også observert noe gjennomhullede materialer som kan være gjenbrukt fra eldre konstruksjoner/bygninger, det er derfor en mulighet at veien er anlagt langt senere enn 1300-tallet.

Det ble gjort et forsøk på dendrokronologisk datering av veien hos dateringslaboratoriet til NTNU, men materialet hadde for få bevarte årringer.

Gjenstandsfunn Det ble gjort funn av 2 og ½ hasselnøttskall som lå i myrtorven mellom kavlene i del 1 og del 2 av kavlebruen. En mulig årsak til at de har havnet der, kan være matsøppel fra småsultne reisende på kavlebruen. En annen mulighet er at det er nedfall fra kvisting og tilvirking av staurene som er brukt som forankring. Det ene stauret som ble tatt ut fra dreneringsgrøften på del 2 ser ut til å være av hassel (men dette er ikke bekreftet.).