To mindre tilnærmet rektangulære dagbrudd, eller skjerp. Skjerpene er fylt av vann, og dybden er dermed uviss. Overflatetopografien like vest for skjerpene kan indikere at det også er korte underjordiske sjakter som går ut fra de to små dagbruddene. Det lille som var eksponert av bruddflater over vannspeilet ved registreringen tyder ikke på fyrsetting. Det antas at krutt er benyttet til å bryte berget. Av tids- og sikkerhetsmessige årsaker ble det ikke prioritert å undersøke området nærmere. Skjerping, altså aktive søk etter drivverdige mineralforekomster, har vært utbredt i nærområdene. Det er for eksempel påvist en ikke nærmere kartfestet kobberforekomst ved Skredvatn på 1800-tallet (Vogt, J.H.L. 1886: Norske ertsforekomster III & IV. Archiv for mathematik og naturvidenskab, 10: 16-73, https://www.mindat.org/loc-292732.html). Det kan være nærliggende å slutte at skjerpene i planområdet er spor etter skjerping etter kobber, selv om dette er usikkert. Det kan også være andre mineralforekomster de lette etter. Det er kjent et stort antall mineralforekomster i nabokommunen Tokke, ikke langt fra Hauggrend. Det har tidligere da også vært svært mye bergverksdrift i nærområdene, med gruvene i Moisesberg i Fyresdal og Åmdals Verk i nabokommunen Tokke som de mest kjente eksemplene. Begge disse ligger bare noen kilometer unna planområdet.