Grunneier, Gudmund Bergersen, viste rundt på eiendommen og hadde mye informsjon om hvordan området hadde sett ut tidligere. Han kunne blant annet fortelle at når hans far i 1940 skulle bygge huset, gravde han ca 2 meter ned i haugen der huset nå står, og massene besto av kun kull. Det var dessuten ingen vegetasjon annet enn tynne, pistrerte grantrær på den sorte kullhaugen. Nord for det gamle hovedhuset, nede ved elvekanten ligger det en slagghaug, ca 7-8 meter i diameter og ca 1 meter høy. Den er overgrodd med mose og gress, men det er fortsatt slagg synlig. Bergersen forteller at den har ligget urørt slik så lenge hans familie har bodd der, og før det var dette et ubebodd område. I en liten utrast kant på nordsiden av slagghaugen, blir det tatt ut en prøve med slagg. Ellers blir det funnet både store hele biter av «rå» malm og mindre biter av det som sannsynligvis er pukket malm. Bergersen kunne også fortelle at det i elva hadde ligget store stein som kunne se ut som fundamentet til ei bru. Disse er nå borte. Rundt 1900 sto det ei sag i elva, og det var bygd opp en liten demning ovenfor. I dag er området rundt elva fyllt opp og sterkt endret blant annet i tilknytning til rv 4. Bergersen kan huske å ha lest at det skal ha vært smeltet jern på eiendommen i 3 år, enten frem til eller fra 1533. Deretter skal driften ha blitt flyttet til Hakadal Verk. Han har lovet å finne ut hvor han har lest dette, slik at denne opplysningen kan kontrolleres.

Prøvestikk: Det ble gravd to prøvestikk for å få tatt ut kullprøver (vedlegg 2, kart 4). Bergersen pekte ut områder der han mente det ville være størst sannsynlighet for en urørt kontekst. Den første (Kp.nr 2) ble tatt i kullhaugen mellom NV-hjørne av det gamle hovedhuset og grusveien. Den andre (Kp.nr. 3) ble tatt i en liten kullhaug, nord for den gamle hovedhuset. Det var mer eller mindre bare kull i massene i prøvestikkene.
Kp. 2 gav kalibrert datering 1290-1410.