Lengst i N på en mindre brink:1) Rester av rundrøys. Forholdsvis klart markert og tydelig i terrenget. Vid grop i midten. Overtorvet og gressbevokst. D. ca 5 m, h. 0,3-0,7 m. Ca 25 m S for 1, høyt og fritt: 2) Rundrøys. Klart markert og tydelig i terrenget. En del stein i dagen, mellomstor rundkamp og bruddstein. I midtenstikker en jordfast blokk opp av røysa. I SØ-kant 3 større jordfaste stein. I Ø-del av røysa et par mindre groper. Vid lav forsenkning i midten. Noe avkuttet i S-kant. Mindre ansamling rydningsstein lagt opp til røysa i SØ og NV. Røysa er overtorvet og gressbevokst. Et par einerbusker vokser på den. D. 11 m, h. 1,3-2 m.1,5 m N for 2 på berg:3) Lav rund steinlegning. Klart markert men lite synlig. Fotkjede i dagen her og der. Overtorvet og gressbevokst. D. 3,5 m, h. 0,2 m.19 m SØ for 2 på en Ø-brink:4) Rundrøys. Forholdsvis klart markert og godt synlig. Mye stein i dagen. Små og middelstor rundkamp. En del omrotet. Delvis over- torvet og gressbevokst med 6 mindre rogn. D. 8 m, h. 1-1,5 m.5 m Ø for 2 i et N-S gående steingjerde:5) Mulig rundrøys. Uklart markert og lite synlig i terrenget. Lav og vid, ligger utover brinken og går i ett med terrenget mot V. Mye stein i dagen i Ø, mellomstor og stor rundkamp og bruddstein. Overtorvet i V. Gressbevokst med 1 rogn. D. ca 6 m, h.inntil 0,5m.35 m SSØ for 4 på en SØ-brink:6) Rundrøys. Forholdsvis klart markert og godt synlig. En del stein i dagen , særlig i toppen, mellomstor rundkamp og bruddstein. Avflatet rundt midten, hvor det topper seg en mindre haug med ujevn overflate. I N går røysa mer i ett med terrenget, i S ligger den utover brinken. Spor av fotkjede i S og V. Berget elle jordfast blokk i dagen i SV. I NØ en ansamling stein som muligen er kastet ut fra røysa. Røysa er overtorvet og gressbevokst med noen eik og bjørk. D. 15 m, h. 0,7-2 m.
2020: Ifm nye E39 Arkeologi på nye veier, Ålgård-Lyngdal vest, ble lokaliteten kontrollregistrert. Det ble også gjennomført maskinell sjakting innenfor lokaliteten. Sjaktingen resulterte i stolpehull, kokegroper, røyser, flerfaset dyrkingslag og funn av keramikk. Kullprøver fra fire strukturer ble analysert, hvorav to ble datert til førromersk jernalder og to til vikingtid. I tillegg ble fem makrofossilprøver fra den ene dyrkingsflaten, 64446-45, analysert. Fra bunn til topp ble dateringene bronsealder (1396-1216 f.Kr), førromersk jernalder (366-186 og 356-61 f.Kr), merovingertid-vikingtid (692-887 og 771-952 e.Kr).
