Området blei bortfesta til Børre Olsen Hetland i 1868 og kalt Hetlands stykke. Festeretten fikk matrikkelnr 640v og har nå fått gnr 151 bnr 2146. Han dyrka opp et område her, ned mot Svarttjønn. Fra 1872 blei området bortfesta til murmester Osmund P. Olsen og blei på folkemunne kalt Olsens stykke (noen sier Fant Olsens stykke, men det var et økenavn han fikk etter en lønnstvist med arbeiderne). Etter bybrannen 1892 blei det stor etterspørsel etter kalk; derfor skjerpa Olsen i flere forekomster av marmor (kalkspat) i området og fikk løyve til å sette opp en kalkovn, men forekomstene var ikke drivverdige. Der er ingen merke etter bosetning.