Det undersøkte området er et oppdyrka beiteområde mellom to bergknauser i nordvest og sørøst. Flata heller fra nordøst mot sørvest, og ligger mellom ca. 23-26 moh. Det høyeste punktet på flata ligger rundt 26,5 moh. Nord for dette punktet heller terrenget svakt mot nord og vest, i et småkupert, beita terreng, avgrensa i vest av bratte bergskrenter. Berggrunnen i området består av fin- til middelskorna amfibolitt, med innslag av metabasalt/metagabbro, kvartsittlag og kvarts-feltspatgneis. Den forvitrer lett. Løsmassedekket er sparsomt, og består i stor grad av forvitringsmateriale.
Området ble undersøkt med ni prøvestikk. Prøvestikk nr. 2, som ble tatt i den søndre kanten av flata, ca. 3 meter fra kanten av en bergknaus, gav funn i form av tre flintavslag (hvorav ett brent), brent bein og trekull. Funna lå i et lag under det brune og siltige pløyelaget, ca. 35-45 cm. djupt. Også prøvestikk nr. 3, 4 og 5 gav funn, i form av brent bein og kull, i et mørkt lag under pløyelaget. I prøvestikk nr. 3 og 7 ble det funnet mulige avslag av kvarts, men disse må regnes som usikre. Skillet mellom lagene i prøvestikkene var som oftest lite tydelig; tydeligst i prøvestikk nr. 4, 5 og 8. I de to siste framsto det mørke, kullholdige laget som ca. 5 cm tjukt, bestående av mørk, siltig masse med en del grus, og i prøvestikk nr. 8 nådde det ned til ca. 50 cm dybde. Undergrunnen besto av kompakt grus og forvitra stein.
Avgrensninga av lokaliteten ble gjort på grunnlag av den observerte utstrekninga av laget med brent bein og trekull. Dette laget kunne ikke gjenfinnes i de to sørligste prøvestikkene (nr. 1 og 6), og dette gav avgrensninga i sørvest. Mot nordøst er avgrensninga mer usikker, ettersom laget kunne observeres i alle de tre nordøstligste prøvestikkene.
Beskrivelse etter datering og funnbehandling 09.01.2020: Avgrensning mot NØ bestemt av en kant i landskapsrommet, der fallretningen endres. Mot NØ er det mer spor etter moderne aktivitet, slik som tilkomstveg og mer forstyrret matjord. Gjenstandsfunn ble ved katalogisering avvist som natur, mens trekullet som ble tatt prøve av ble datert til mellom 1530 og 1430 f.Kr. (95.4 % sikkerhet). Lokaliteten består således et forseglet åkerlag bestående av blandet jord- og trekull-lag, med spredt brent bein, noe som tolkes som et avsviingslag forut for oppdyrking rundt midten av eldre bronsealder.
