Beskrivelse fra lokalitet:
Steinalderlokalitet med kulturlag. Kulturlaget er topografisk avgrenset og i tillegg avgrenset med prøvestikk mot vest og øst. Funnområdet er topografisk avgrenset i overkant og mot øst og vest, i nedkant forstyrrer dagens Fv 150 for topografisk avgrensing men det er her avgrenset med prøvestikk. Lokaliteten består av et kulturlag med maksimal utbredelse på 20x30 meter og et funnområde øst for dette med maksimal utbredelse på 40x40 meter. Kulturlaget er topgrafisk avgrenset til ein rygg i landskapet som er p 0,5-1,5 meter over omkringliggende nordhellende terreng. Ved prøvestikking (ASV54, Aj43), ble det funnet et sort, fett snadlag med funn, kull, brente bein, skjørbrent stein og hasselnøttskall sentralt på denne flaten. Laget var opptil 20 cm tykt og lå på fin sand som varierte i farge fra lysebrun til rød.
Funnmaterialet på 64 funn er for det meste fragmentert flint. 60 funn ble gjort i kulturlag og 4 i funnområde. Det ble skilt ut 2 bipolare kjerner, en mulig skraper og noen avslag som virker bipolare. Det ble også funnet odden til skiferspiss i AJ42. Dette fragmentet er på 18x16mm. Kolprøve frå ASV54 ble datert til 4230-3990 BC, slutten av SM og så vidt inn i overgangen til TN.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Datering Funnmaterialet kjennetegnes ved høy prosentandel av flint, utstrakt bruk av bipolar teknikk og tilstedeværelse av slipt skifer representert med skiferspiss. Fra tidligere undersøkelser vet vi at skiferspisser først kommer i TN og vanlig frem til slutten av MNb (Bergsvik 2002:288). Den høye andelen av flint peker mot SM, da lokale råstoff opptrer oftere i TN og senere (Åstveit 2008:579). Prøvestikkene i kulturlaget ligger på 9,8 og 10,1 meter over havet. Dette er 2,5 meter over tapes maksimum som ligger på 7,5 moh i 6000 BP. Fra Ormen Lange Nyhamna undersøkelsene ligger lokalitetene fra SM slik til, noen meter over tapes maks. Det er mangel på daterte kontekster fra TN, så høyden på slike er usikker. Fra MN som blir neste periode hvor skifer er vanlig ligger disse lavere enn tapes maksimum i Nyhamna (ibid. 588-589). Typologisk har lokaliteten trekk fra både SM og TN. Mikroflekker, bergartsøkser og tverrpiler som kjennetegner SM mangler, og tilstedeværelsen av slipt skifer trekker mot TN. Materialet er begrenset men foreslår en datering til overgangen mellom SM og TN eller TN. Strandlinjedateringen gir en datering til SM, men samtidig må det nevnes at vi vet lite om høyden av lokaliteter fra TN. Plasseringen av lokaliteten gjør at den topografisk vil være interessant selv med en lavere vannstand i TN.
