Beskrivelse fra lokalitet:
Jernvinne registrert av Leif Bakke (1909 - 1996). Veg anlagt på stedet i etterkant av registreringen. Anlegget kan derfor være skadet eller tapt. Bør kontrollregistreres. Referanse: Ringsaker historielags årbok 1987 - 1996.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Jernvinneovn, slagghaug (eller begge deler) registrert av Leif Bakke (1909 - 1996) ca. 1990
Kontrollregistrert 30.10.2022, IFK v/Øystein R. Andersen:
Jernvinneanlegget var opprinnelig kartfestet langs skogsbilvegen noe lenger nord og delvis ut i et tilstøtende grustak. Her var det ingen spor av jernvinne. En ansamling trekull under et torvflak delvis rast ut i grustakets terrengskjæring ble imidlertid observert. Kullet virket relativt «friskt» og alder er usikker. Kan muligens utgjøre en ødelagt kullgrop/kullmile, alternativt rest etter et nyere kaffebål. Stedet er lagt inn som en egen lokalitet med uavklart vernestatus i Askeladden (se ID300265).
Leif Bakke sitt jernvinneanlegg ble imidlertid gjenfunnet noe lengre sør langs nevnte skogsbilveg. Anlegget ligger på to sider av vegen, men er sterkt ødelagt av masseuttak, trolig ved anleggelse/vedlikehold av vegen. Slagg, trekull og malmholdige masser kan sees rett under torva i store deler av skjæringa der massen er tatt ut. Anlegget har trolig ligget på toppen av en terrengrygg som nå i stor grad er gravd bort. Biter av større slaggblokker med tydelige avtrykk etter trebiter, antyder at anlegget i alle fall har hatt en bruksfase i eldre jernalder. Slagget synes å stamme fra en gropsjaktovn (østlandsovn) fra fase 1. Mindre slaggbiter med rennestruktur ble imidlertid også observert, men disse hadde, i likhet med de større blokkene, avtrykk etter trebiter. De malmholdige massene var tydelig magnetiske.
Geometri er endret i Askeladden i henhold til observasjoner i felt. Anlegget er imidlertid ikke presist avgrenset ta det ikke ble foretatt prøvestikk eller systematiske søk med metalldetektor. Det må imidlertid antas at det har vært aktivitet på mye av det som en gang må ha vært en tørr-rygg ut mot et mindre bekkedrag i sør. Større myrområder i vest og nord.
