Nedlagt feltspatgruve. Denne gruva var en gang den viktigste feltspatgruva i Kristiansandsområdet. Den ble drevet fra 1895 til 1911. Til tider var det 10-12 mann engasjert i gruva. Kvaliteten på feltspaten var som regel 2-3 sortering. Første mann som drev i gruva fra 1895 het Jacob Iversen. Senere drev Plesner og Tischendorf gruven som Randøsund Feltspatbrud. Det ble også drevet på beryll i gruva, noe en skrevet avtale mellom Nicolay Plesner og Jørgen V. Rosenvold i 1909 vitner om (Randesundboka III s. 106-107). Gruva er hovedsakelig i form av ei stor gapende hole oppstøttet av noen kraftige bergfester mot dagen. Gruva er vannfylt, men man kan se at det er sprengt inn ganger nedover i dypet mot øst. Det ligger store tipphauger med utsprengt stein mellom gruva og sjøen. En kanal ble i sin tid sprengt for å lede ut vann fra gruva, men gruva er visstnok så dyp at det alltid har vært vann i den. Det er i tillegg sprengt i pegmatitten sør for hovedgruva, like øst for Sømstranda.

Grubedrift. Randesundboka III, Bygda vår. Kristiansand kommune ved en nemnd 1985, s. 106-109. Drange, I.H. 1992. Langs ei feltspatåre gjennom Randesund. Randesund Historielag Årsskrift 7, s. 31, 32-33.