Kulturminnet ligger ca. 75m vest for veiene Grebstadlia og 37m sør for Klippevegen på Grepstad i Sykkylven kommune. Eiendommen som kulturminnet ligger på, er Grepstad gbnr. 7/12. Terrenget skråner ned mot sørvestsør og er sørvendt. God utsikt ned mot dalbunn i sør og man kan også se relativt godt vestover mot nordre del av Sykkylvsfjorden. Vegetasjonen består av gress på dyrkamark. I forbindelse med maskinellprøvesjakting ble det funnet ei oppmurt rund grop av avlang kuppelstein og noen få flatere stein.
Steinene lå ca. 15cm under overflaten. Gropa er 217cm lang, 207cm brei og 70cm dyp, og smalner svakt inn mot bunn. Rundt toppen av gropa, mellom undergrunnen og de oppmurte steinene lå det et svart kullholdig jordlag. I bunn lå det et ca. 7cm homogent blå hardt leirlag med noen få kullbiter i toppen av laget (ble ikke snittet). Leirlaget var rundt og kanten kunne ses under steinene som lå i bunn. På siden i samme høyde som bunn av leirlaget ble det ikke funnet kull, men bare undergrunn som bestod av rødbrun grov sand med småstein. Bak steinene kunne man se samme svarte kullholdige jordlaget som på toppen og stopper i samme høyde som bunn av leirlaget. Røttene ser ut til å trives i dette svarte kullholdige laget. Massene som lå i gropa bestod av fin brunrød sand med noen småstein, samt få linser av svartgrå sandholdig jord med litt kull. Lengre nede i gropa lå det også mange steiner som var like store som de i konstruksjonen, og har etter all sannsynlighet vært en del av den. I massene ble det også funnet gjenstander i form av fajanseskår av mulig fat, 1 jernspiker, keramikk med dekor (1800-tallet eller tidlig 1900-tall) samt en bein bit. To biter av toppen på ei grønnaktig glassflaske der det ene skåret ble funnet liggende helt på leira. Glasskår av nedre del av ei grønnaktig glassflaske, mulig samme flaske som beskrevet sist.
Ut fra funnene ble det forventet at gropa mest trolig var fra nyere tid. En kullprøve (bjørk) ble tatt i toppen av det svarte kullholdige jordlaget og ble datert til første del av eldre bronsealder (1773 - 1627 cal. f.Kr.).
Funn fra nyere tid og C14-datering fra eldre bronsealder kompliserte tolkningen av gropa ytterligere.
En mulig tolkning som feltleder heller mer til er at dette er ei grop fra nyere tid der det har kommet kull (mulig dyrkingslag) fra eldre bronsealder inn i konstruksjonen, men tar forbehold for å være på den sikre siden.
Mulig funksjon kan være at gropa skulle ha holdt på vann. Hovedteorien er at gropa har vært en sisterne, der det svarte kullholdige jordlaget som var humusholdig, er rester etter råtnet treverk sammen med rester etter fossilt dyrkingslag som ble funnet under graving av gropa er klint bak treverket for å holde treverket mer stabilt og tett, eller bare har kommet til under graving av gropa. Den runde forma på leirlaget kan ha gitt fordelen at gropa har blitt tettere hvis det har benyttet treverk i form av staver i rundt (som ei tønne), og at steinene har vært med å holde treverket stabilt. Videre tolkes det som at gropa fungerte som avfallsgrop i kort tid før den ble fylt opp med stein fra sidene av gropa og samfengt grus før man har lagt torv og jord over. Altså klargjort for at arealet skulle heller brukes til gressproduksjon.
Gropa ble ikke snittet grunnet at i felt ble strukturen tolket som sannsynlig nyere kulturminne. Ble funnet i forbindelse med maskinell sjakting.
Utgraving 2023: Opprinnelig tolket som en ovn, strukturen var vanskelig å tolke i felt, men representerer trolig en brønn/annen vannkilde med en organisk kant (trolig treverk). Foreløpig tolkning, avventer dateringer og andre analyser.
