I V'lig veiskjæring ut mot turvei, der veien krysser over damanlegget ved Badedammen på Stampesletta på Lillehammer: påvist biter med slagg og ovnsforing. Anlegget er mest sannsynlig sterkt skadet av all aktiviteten rundt damanlegget i nyere tid. Fra 1400-tallet skal det ha ligget kverner, sager og stampemøller for vadmelproduksjon og garving i dette området. I 1900 ble dammen bygd som inntaksdam for elverket. Seinere brukt som badeanlegg for byen. På en liten forhøyning ut mot elva, nord vannstrengen og på vestsiden av turvegen som krysser damanlegget og videre gjennom parkområdet, hvorpå det i dag står et digert grantre, synes det imidlertid å ligge rester etter et jernvinneanlegg fra jernalder. Slaggbitene i veiskjæringen er små og med antydning til rennestruktur og treavtrykk. Ovnsfôringen er av vanlig rødbrent type med en svartbrent sidekant. På sørsiden av forhøyningen, der terrenget faller stupbratt ned mot elveløpet nedstrøms dammen, ligger større slaggblokker noe som vitner om at i alle fall en av bruksfasene tilhører eldre jernalder (fase 1).

Anlegget er ikke avgrenset, men er som sagt, trolig sterkt skadet av all aktiviteten i området i nyere tid. Nærområdet synes stedvis planert. Deler av anlegget kan imidlertid ligge intakt på forhøyningen rundt det digre grantreet. Mulige rester av røstet malm kan også ligge bevart på motsatt side av turveien, nærmere badetrappene. Her er det imidlertid gravd mye ifbm. vann- og avløpsledninger da det ligger kummer tett på. Malmrestene må karakteriseres som usikre og er foreløpig ikke innlemmet i lokaliteten.