Lokalitet 2 ligger i en nordøstvendt, slakt hellende skråning, like ovenfor en omtrent 1m dyp
myr. Røysfeltet ligger i nærheten av store masseuttak, og det kan dermed være vanskelig å få
et godt inntrykk av det opprinnelige landskapet i området. Flere maskinspor krysser lokaliteten
i flere retninger, og enkelte av røysene er preget av å ha blitt kjørt over og delvis ødelagt. I
tillegg er det tydelig tatt ut masse like nord for feltet. Området har blitt ryddet for trær, og består
stort sett av tuer dekket av bærlyng og kratt. Store steingarder ligger sør og vest for feltet.
Samtlige røyser er totalt dekket av lyng og kratt, og er svært lite (eller ikke i det hele tatt) synlig
på overflaten da de kan se ut som tuer og blir på den måten gjemt i landskapet. Ingen stein er
synlige i overflaten før avdekking, med unntak av røys 9 hvor tunge kjøretøy av avdekket og
delvis ødelagt røysa.
Under registreringen ble samtlige røyser delvis avdekket for å avgjøre deres karakter, samt for
å avgrenset kulturminnet. Deretter ble de beskrevet, fotografert og kartfestet. I tillegg ble det
gravd en liten håndgravd sjakt i røys 8. Basert på lagets egenskaper og plassering, har dette laget blitt tolket som et eldre torvlag, hvor røysa ble plassert oppå. For å kunne avgjøre den eldste mulige dateringen på røysene, ble det derfor tatt ut en prøve fra dette laget. Prøven ble datert til 1325-1435 e.kr.
Sjakten ble gravd som et forsøk på å avklare deres funksjon og karakter, i likhet med alder. Med tanke på enkelte av røysenes tydelige form, jevnstore steiner, samt plassering, ble det også vurdert en mulighet for at de kunne være små gravrøyser. Men, i etterkant av gravingen av sjakten, og prøvens dateringsresultat, ble det imidlertid konkludert med at røysene mest sannsynlig har vært konstruert i forbindelse med rydning.
Under registreringen ble det gravd prøvestikk i midten av den sirkelen som røysene utgjør, samt
utenfor, men det ble ikke påvist noen tegn på eventuelle dyrkingslag. Dette kan ha flere
forklaringer. For eksempel er det mulig at røysene ikke har blitt konstruert grunnet dyrking,
men i andre formål. Videre kan dyrkingslag fra middelalder generelt være vanskelig å oppdage,
da de ofte ikke er like tydelige som de litt eldre lagene. Den eventuelle dyrkingen i området
trenger heller ikke å ha pågått lenge nok til å etterlate et tydelig lag, eller har vært særlig intens
dyrking, noe som også kan resultere i at spor fra denne aktiviteten ikke er synlig i dag.
Det er dermed vanskelig å kunne fastslå hvorfor disse røysene har blitt konstruert. Men,
eventuelle fremtidige undersøkelser i nærområdet kan kanskje gi et klarere bilde av aktiviteten
i området i middelalder.