Fornminne 1-4: Fordypninger, trakteformede, kanskje spekkovner. I tillegg en umåtelig mengde hvalbein.
I brev fra Svein Forberg beskrevet som:
Ca 20 m fra strandlinja:
Fornminne 1: Hvalskjeletter, i en lengde av 500 m, dekket av 15 cm jordlag. Høyere oppe, ca. 100 m fra sjøen:
Fornminne 2-9: Groper, tett samlet. Like ved disse:
Fornminne 10: "Gryte", rund, oppmurt av kuppelstein, diameter ca. 5-6 m, dybde vel 1 meter.
2019: Kartfesting basert på beskrivelse og rapport/kart, sett i lys av LIDAR, ortofoto og terreng. Forsøkt gjenfunnet i felt juli 2019, men den høye og tette vegetasjonen langs stranda her gjorde det umulig å påvise lokaliteten.
Opplysninger i "Sørøysund lokalhistorie" (1983, s. 482-483; se også 493) hvor avsnittet om Gåshopen og delvis det om Søndre Langstrand hevder at stedet nevnes første gang i 1503 som landstasjon for hvalfangst:
"[Første gang] omkring 1503 og da som en av tre hollandske landstasjoner for hvalfangst. De to andre var Andenes og Vardø. Tillatelsen til de hollandske stasjoner skal opprinnelig være kommet istand som del av en "morgengave" fra den norsk-danske konge som ble gift med en hollandsk prinsesse. - Rester av den hollandske hvalfangststasjonens virksomhet er funnet litt vest for Gåshopen på Søndre Langstrand. Den kan ha vart i ca. 150 år under kompaninavn av Nordsche Maatshappy."
Det har ikke vært mulig å etterprøve denne dateringen og kilden (utover lokalhistorieboka) er ukjent, foruten det faktum at Fredrik 1. av Danmark-Norge-Sverige giftet seg med Anna av Brandenburg i 1502. Det kan høres ut som et sagn uten særlig stødig fot i virkeligheten, men kan også bety at denne lokaliteten potensielt kan dateres tilbake til førreformatorisk tid.
Selve hvalfangsten i Nord-Norge i hollandsk regi ser ut til å hovedsakelig starte tidlig på 1600-tallet, men det var en god del handel og skipsfart langs Finnmarkkysten også på 1500-tallet, retta mot Russlandshandelen (jf. TROMURA 26).
Ifølge informant 1 som har vokst opp på Gåshopen på 1940-50-tallet og eier hytta på Langstrand ble det funnet potteskår etter hollenderne ved graving på sanden utover på neset på Gåshopen. Ifølge informant 2 som eier hytta på Gåshopen og hvis mor vokste opp på Gåshopen på 1950-tallet, skal det ha blitt funnet krittpiper der, men at hvalskjelettene og beina som nevnes av Simonsen skal ligge langs Søndre Langstrand. Åpenbart skal hollenderne ha arbeidet over hele området, fra Søndre Langstrand til Gåshopen, inkludert mulige rester av grytefundamenter på Markusneset (eller Hansneset).
