Her lå Fischerlager, en leir etablert 1940-1941 av den tyske okkupasjonsmakten.
Tilgjengelige kart, foto og flyfoto viser at leiren bestod av mellom 11-13 bygninger. I tillegg lå en større bygning (stall) utenfor leirområdet mot øst samt offisersforlegning og ridehall ved Kjærlighetsstien i sør. Leiren var inngjerdet, delvis med stakittgjerde mot Namdalsveien. Etter kapitulasjonen i mai 1945 ble leiren brukt som samleleir for 489 tyske mannskaper, hovedsakelig fra kystbatteriene i Rørvik, Klinga og Hoddøya som tilhørte Heeres-Küsten-Artillerie-Regiment 975.
- oktober 1945 ble det holdt takstforretning over brakker i Fischerlager, hvor 19 bygninger er omtalt: 7 mannskapsbrakker, 2 magasinbrakker, 1 depotbrakke, 1 intendanturbrakke, 2 skur, 1 sykehus, 1 forsamlingsbrakke («Teatersalen»), 1 vaktstue med arrest, 2 staller og 1 bu. Etter takseringen ble brakkene i leiren frigitt. Noen ble solgt og noen ble desinfisert og delvis ominnredet til boliger for husløse. Bygninger i leiren stod til ut på 1950-tallet.
Fischerlager fikk navn etter oberst Hermann Fischer (1894-1968), som under felttoget 1940 var regimentssjef for Infanterie-Regiment 340 (196. Inf.Div.). IR 340 overtok i løpet av 1940 ansvaret for Namsosdistriktet, etter IR 334 og Gebirgs-Jäger-Regiment 138 (181. Inf.Div.) som hadde besatt Namsos i mai 1940. Regimentsstab og I. bataljon av IR 340 hadde standkvarter i Namsos frem til april 1942. Fischer ble kommandant ved Ortskommandantur Namsos i september 1940. Trolig overtok oberstløytnant og bataljonssjef Stahn som ny regimentssjef for IR 340 etter Fischer. I april 1942 ble Fischer generalmajor og sjef for 181. Inf.Div. med standkvarter i Trondheim. Deretter ble han overført til sikringstjeneste (Korück) for 16. Armee på østfronten i 1944, og havnet i sovjetisk fangenskap i 1945. Fischer ble løslatt i 1955 og døde i Bonn i 1968.
Fra april 1942 overtok IR 722 (702. Inf.Div.), fra oktober 1942 kalt Grenadier-Regiment 722, ansvaret for Namsosdistriktet. Regimentssjef var oberst Gerhard von der Osten (1890-1950).
