Beskrivelse fra lokalitet:
Lok 103 Skjerskogen I ble registrert i forbindelse med prosjektet E39 Møreaksen - parsell Vik-Julbøen.
Lokaliteten ligger på sørsiden av Julbøneset, nord for Skjeret, tilnærmet midt i mellom Engjavika og Julholmen, på mellom 8 og 21 moh i et terreng som varierer relativt kraftig i helningsgrad, og omfatter blant annet tre middels store flater som ligger skjermet mot N og delvis mot Ø av relativt bratte torv– og mosekledde bergskråninger. Disse tre flatene skiller seg ut som mulige kjerneområder (A, B og C) på bakgrunn av funntetthet. Lokaliteten ble avgrenset med ved hjelp av 12 negative prøvestikk i tillegg til topografi.
Totalt ble det gjort 219 gjenstandsfunn fordelt på 15 positive prøvestikk innenfor lokaliteten, samt påvisning av ett mulig kulturlag. Funnene fordeler seg på 11 flekker, 195 avslag (deriblant 1 retusjert og 1 med bruksspor), 5 flekkelignende avslag, 1 mulig kantavslag fra skiveøksproduksjon, 2 ensidige kjerner, 2 bipolare kjernefragment, 1 plattformkjernefragment, 1 ryggflekke og 1 knakkestein. Råstoffordelingen er 207 flint, 7 bergkrystall, 3 kvarts, 1 kvartsitt og 1 bergart.
I prøvestikk KØO122 innenfor kjerneområde C ble det påvist et klebrig svart lag som er tolket som et mulig kulturlag. På grunn av kraftig vannsig fra profilveggene var det imidlertid noe vanskelig å tolke lagsammensetningen til prøvestikket.
Blant de totalt 219 gjenstandene som ble funnet finnes det ikke noen sikre tidsdiagnostiske funn. I og med at lokaliteten strekker seg fra 8 til 21 moh, finner man videre et relativt dårlig hold for å datere den basert på strandlinjeforskyvninger.
I beste fall kan strandlinjedateringer benyttes til understøtte dateringer som skriver seg spesifikt til de antatte kjerneområdene. De radiologiske dateringene gir også litt hodebry. Dateringsresultatet fra KP2 2015 JSPE til eldre bronsealder (BC 1610 – 1450) som ble tatt ut fra KØO112 innenfor kjerneområde B kan se ut til å være understøttet av at det nettopp ble påvist to mulige flateretusjeringsavslag i nettopp KØO112, som i tilfelle vil datere funnmaterialet fra dette kjerneområdet til SN/EBA. For øvrig bør det nevnes at det også ble funnet et mulig flateretusjeringsavslag i KØO117 innenfor kjerneområde C.
KP5 2015 JSPE fra JSPE108 innenfor kjerneområde A, som ble tatt ut fra et funnførende sandlag som inneholdt enkelte trekullbiter i ca. 60–70 cm dybde under en blokk, ga datering til yngre bronsealder (BC 1000–835) og er dermed mer problematisk. Selv om man benyttet steinredskaper i yngre bronsealder, sammenfaller dette verken med signalene i funnmaterialet eller hva man ville forvente av beliggenheten og karakteren til en yngre bronsealders bosetning. Selv om det ikke ble gjort noen sikre tidsdiagnostiske funn i materialet fra JSPE108, ble det funnet ett mulig, men usikkert, kantavslag fra skiveøksproduksjon (mangler rest av skiveflate i distalenden), som i tilfelle vil datere kjerneområde A til tidligmesolittikum. I følge strandlinjekurven for området, vil havet ha stått 18 meter høyere enn dagens nivå midtveis i den tidligmesolittiske fasen TM2 for rundt 10750 år siden (ca. 9450 b.p.).
Med andre ord har vi sannsynlige dateringer av lokaliteten både til tidligmesolittikum og til eldre bronsealder. Det er også mulig at flere perioder er representert mellom disse to ytterpunktene uten at det ble funnet noen holdepunkter i funnmaterialet fra registreringen.
Beskrivelse fra Enkeltminne:
Prøve fra funnførende lag (sandlag, usikker kontekst) i JSPE108: BC 1000 - 835. Stemmer ikke med funnmateriale. Prøve fra funnførende lag (sandlag, usikker kontekst) i KØO112: BC 1610 - 1450.