i et område med flere kalkbrudd, finnes det reste etter kalkbrenning. Restene besår av en 1-2m sjiktet masse av kalk, kalkstein og aske. Sjakten er gulhvit og rodhvit. Bredden på området er fra 2-5m og strekker seg 18-20m Ø-V. Stedet ble befart av P.B. Molaug i 1981. Han kunne da se steiner som kunne være rester fra en ovn. Dette ble ikke funner i 1996. Området er nå bebygd. Endel kalkbrudd kan fortsatt finnes i området. Prøve av den brente kalken ble levert inn i 1981 og har A-nummer MA 1981/2.