I et brev fra arkeolog Sigurd Grieg til Oldsaksamlingen i 1919 omtales stedet som et gravfelt med 13 -14 gravhauger. Gravhaugene ligger fritt i udyrket mark, på en litenåsrygg nord for husene. Dessuten lå gravhaugen omkring en liten dam som var bevokst med gran- og bjørketrær. I Hadelands eldste bosetningshistorie utgitt i 1926, skriver Grieg dog at gravfeltet består av ni hauger samt en haug som ble fjernet i 1919. En av gravhaugene ble avskrevet ("sløyfes"). Gravene var fra 7 til 12 m i dm.

To av gravhaugene ble gravd ut av Grieg. En i 1919 (løpenr. 115), og en i 1920 (løpenr. 116). I begge gravhaugene kunne keramikkfunn dateres til romertid og tidlig folkevandringstid. Grieg har tegnet en skisse av gravfeltet med 9 graver i "Hadelands eldste bosetningshistorie" i 1926, fig 70 s105.

I en udatert registreringsrapport i OFK sine arkiv referer Per Hærnes til 7 gravhauger. I 2003 var det vanskelig å se mer enn 6 gravhauger.

Dammen som Grieg referer til er delvis gjenfylt og flere hus er bygd nær gravhaugene. Rundt en av gravhaugene ble det på 1900-tallet bygd en steinmur i firkant.

Tunet bestod av tre hus; et våningshus, et stabbur og en låve. Disse er bygd i 1880-1890, og er typisk for byggeskikken i denne perioden.