Veien begynner i skogen ca 300m VNV for våningshuset på Lundteigen, 163/5. Den følger her S-brinken ut mot Dørja. Den ligger ca 3-4m N for tømmerveien. Veien har her hulveipreg. Dybde enkelte steder ca 0,7m. Etter ca 400m krysser den tømmerveien ved et le og går på S-siden avtømmerveien ca 100m hvor den så faller sammen med tømmerveien. Opp til hit har jordsmonnet vært dyp leirjord bevokst med gras og granskog. Terrenget blir så tørrere - tynt jordlag på berg. Her er vegetasjonen hovedsakelig furu. Like etter Rogndalsbråten, 162/4, går stien 1m S for tømmerveien. Den er her tydelig markert. Jordsmonnet her er moldjord. Vegetasjon: Gras og blandingsskog. 160m NØ for våningshuset på Rogndalsbråten går den gjennom et le. Jordsmonnet her er tynt, og berg stikker fram i dagen flere steder. Furuskog. Stien er godt markert og er flere steder slitt ned til berget, dog uten å ha noe typisk hulveipreg. Den kan følges over dette småkuperte berglandskapet fram til Dørgja hvor den krysser Lundteigbekken ca 100m S for der denne bekken munner ut i Dørgja. Den passerer over en liten furumo. Den går så ca 100m SV for tømmerveien før den går opp ei bratt kleiv og faller sammen med veien. Stien har på dette stykket preg av hulvei. Stien følger så tømmerveien opp høydedraget, tar så av og går oppe på noen høydedrag. Den komer så inn på en tømmervei ca 1km fra kleiva, går straks S for den ca 100m. Den krysser så en bekk (Skjelbreddalsbekken) og går oppe på høydedraget NØ for bekken og dalen. Stien er her svært gjengrodd og vanskelig å følge. Vegetasjonenher er barskog. Stein fortsetter forbi Skjelbreddalssetra ca 3m Ø for denne. Den følger så et lite høydedrag ned mot en slette ved Dørgja. Terrenget her er åpent. Stein er godt markert og går over tørt lende. Den kan så følges opp langs S-siden av Dørgja og langs V-siden av Dørgsjø frem til innmarka på Dørgsjø. Stien er på dette stykket ganske tydelig, men den forsvinner i enkelte myrdrag langs elva og vannet. Jordsmonnet her er tynt. Berg stikker fram i dagen flere steder. Stien er enkelte plasser slitt ned til berget. Vegetasjon: Furuskog. Det går et alternativt slepp på høydedraget SV for Dørgja. Stien er gått opp med kjentmann: Bjarne Svensrud, Rogndalsbråten, Vestfossen. En alternativ vei går ned ved Dale seter øverst i Lurdalen og derfra til Ulland (istedenfor å gå om Dørgsjø). Fra Dørgsjø er veien tydelig fram til Ulland, hvor den kommer fram på den nåværende vei ved det gamle skolehuset (Sanitetsforeningens lokale). På plassen Rørås i Ullandsgrenden omtales veien som ridevei. Den gamle ferdselsveien beskrevet i det foregående var kirkevei mellom Ulland i Flesberg og Fiskum. Ulland tilhørte tidligere Eiker p. Det fortelles at en av broene på veistrekningen var dårlig, og Numedølene lovet å sette den i stand mot at Ullandsgårdene gikk over til Flesberg. Grunneierne hadde plikt på seg til å holde klopper og vei i orden.Trelast og trekull ble ført fra Ulland ned til Fiskumvannet til ladestedet ved den gamle kirken og derfra videre til Eidsfoss og Drammen. På Rogndalsbråten hadde de rett til å selge brød ogbrennevin til veifarende fra Skaragruvene og Skjelbreddalen. Folk som kom fra Ulland pleide å henge inn vilt på Lundteigen og Dørgebro. På Dørgebro var hvilested.
Opplysninger i forbindelse med veien er gitt av Sigurd Kvear, Ulland, Bjarne Svensrud, Rogndalsbråten, og Kristian Thorud, Darbu, som på sin side hadde hørt om den fra Nils A. Lundteigen.
Det ser ikke ut som om de 2 bygdeborgene på Kolberg, 56/7,10 (331.618 R01) har noen tilknytning til veien.
Kontrollregistert 2021:
Nedre del av veianlegget blir brukt som skogsbilvei som er oppbygd og med grøfta kanter. Det ser ut om det er lite bevart av den eldre veien. Vernestatusen ble endret fra uavklart til ikke fredet.
